Hva er Livsvernprisen?
Livsvernprisen deles ut årlig av organisasjonen Menneskeverd til personer, institusjoner eller organisasjoner som har bidratt til å verne om menneskeverdet og å skape håp og livsmot hos mennesker i sårbare faser knyttet til begynnelsen eller slutten av livet. Prisen kan også tildeles personer, institusjoner eller organisasjoner som arbeider for menneskeverdet til funksjonshemmede eller på andre måter har skapt forandring i enkeltmenneskers liv. Prisen har vært delt ut årlig siden 1997, med unntak av årene 1999 og 2003. Prisvinnere blir normalt offentliggjort like over nyttår. Menneskeverd arbeider for å verne om livet fra befruktningen til en naturlig død.
2023: Kunstnerne Eimund Sand og Vebjørn Sand for sitt arbeid med å løfte fram grunnleggende verdier som menneskeverd, demokrati og frihet gjennom kunstinstallasjonen Roseslottet
Roseslottet er et kunstprosjekt utformet som en dannelsesreise hvor vi kan oppdage, reflektere og ta inn over oss hvilke verdier som ligger til grunn for frihet og demokrati og hva som ble frarøvet oss under okkupasjonen i Norge mellom 1940 og 1945. Roseslottet er et pedagogisk prosjekt som har som mål å plassere ideen om menneskeverdet i sentrum. Installasjonen er sterk og monumental, og den minner oss om at vår iboende verdi er ukrenkelig.
Da Roseslottet åpnet i 2020 var det 80 år siden Norge ble angrepet i 1940 og 75 år siden frigjøringen i 1945. Gjennom kunsten har Eimund og Vebjørn Sand skapt en sansearena som snakker et universalt språk og som gir kunnskap og læring med verdenserklæringen om menneskerettighetene som grunnlag: Alle mennesker er født frie og med samme iboende menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
Gjennom ulike installasjoner, malerier og geometriske figurer bidrar Eimund og Vebjørn Sand til å gjøre abstrakte ideer som menneskeverd og demokrati til noe konkret, noe vi kan ta og føle på, se og høre og bruke sansene våre til å oppdage. På denne måten bidrar brødrene Sand til at nye generasjoner kan få gripe begrepet menneskeverd på en ny måte, slik at det ikke blir innholdsløse ord, men noe som konkret påvirker oss og forandrer oss og som nye generasjoner stadig må holde oppe som en ledestjerne. Hele prosjektet bygger på motivasjonen om å vise enkeltmenneskets iboende og ukrenkelige verdi og troen på at denne bevisstheten og erkjennelsen både vil gjøre oss til bedre mennesker og skape et samfunn hvor vi vil hverandre vel.
Livsvernprisen 2023 går til brødrene Sand fordi de på mesterlig vis knytter historien opp mot nåtiden med det enkelte menneskes verdi i sentrum. Gjennom Roseslottet forteller de enkeltmennesker historier som ellers ikke ville være synlige for oss, og viser med det hvilke katastrofale konsekvenser det har for både samfunn og mennesker når vi mister humanismen og demokratiet av syne. Med sine unike egenskaper inspirerer brødrene Sand oss til innsats for enkeltmenneskets iboende verdi og alle menneskers frihet.
Eimund Sand, Vebjørn Sand og prisutdeler Geir Lippestad
2022: Salum Kashafali for hans åpenhet om sin alvorlige øyesykdom, hans engasjement for inkludering, mangfold og respekt og for sin innsats for at parautøvere skal få like muligheter
Livsvernprisen 2022 går til Salum Kashafali for hans åpenhet om sin alvorlige øyesykdom og hans engasjement for inkludering, mangfold og respekt uavhengig av hvem du er og hvor du kommer fra. Han har også engasjert seg for at parautøvere skal få like muligheter. Kashafali er et stort forbilde som har klart å forvandle nederlag til en ressurs som skaper håp og livsmot.
Salum Ageze Kashafali (28) er en kongolesiskfødt norsk friidrettsutøver, som konkurrerer i sprintløp. Han ble verdensmester på 100 meter under Para-VM i friidrett 2019, og han ble paralympisk mester på 100 meter under Paralympiske sommerleker 2020 (avholdt i 2022) i Tokyo. Han innehar også verdensrekorden på 100 meter sprint for parautøvere.
Kashafali er født med øyesykdommen Stargardts sykdom, som gjør at synet gradvis blir dårligere. Da han kom til Norge som flyktning fra DR Kongo i 2003 hadde han rundt 80 prosent syn. I 2019 ble han klassifisert som paraidrettsutøver, klasse T12 («sterkt svaksynt»), med rundt fem prosents syn. I dag er synet nede i 2 prosent.
Kashafali har fortalt åpent om at sjokket var stort da det ble oppdaget at han hadde øyesykdommen Stargardts. Han sluttet å trene og fortalte ingen om diagnosen før det hadde gått et halvt år. Da har omsider fortalte om diagnosen, mente mange rundt ham at det ville være umulig å følge sprintdrømmen med en slik sykdom. I denne situasjonen, som han beskriver som om verden faller sammen, klarer han å mobilisere sin indre styrke og setter seg nye mål. Idrettsutøveren ønsker å påvirke samfunnet slik at alle får like muligheter.
Salum Kashafali har også et stort hjerte for andre, og før jul i fjor ble det kjent at han donerer bort alle premiepengene han har tjent de siste årene til den frivillige organisasjonen «Urafiki». Dette er en frivillig organisasjon som bygger skoler for barn i Kongo. Slik vil han også gi barn i hjemlandet den muligheten han selv aldri fikk, og det til tross for at inntektene fra paraidretten ikke er særlig store.
Menneskeverd vil anerkjenne Kashafalis store innsats for andre enn seg selv, og for å bidra til et rausere samfunn ved sin åpenhet og ærlighet. Kashafalis åpenhet om egen sykdom og veien tilbake til idretten er til stor inspirasjon for andre, og han er det man kan kalle for et ekte forbilde. Vi gratulerer mottakeren av Livsvernprisen 2022!
Mollie Bergersen (6), som er blind og har Salum som sitt store forbilde, delte ut prisen
2021: Kjersti Toppe for hennes langvarige og respektfulle engasjement for menneskets verdi i alle faser av livet
Livsvernprisen 2021 går til Kjersti Toppe for hennes langvarige og respektfulle engasjement for menneskets verdi i alle faser av livet og for hennes evne til å forankre aktuelle politiske saker i langsiktige og prinsipielle linjer.
Kjersti Toppe har vært innvalgt på Stortinget siden 2009. Hun er Senterpartiets helsepolitiske talsperson og nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomite. I en rekke debatter som omhandler menneskets verdi i livets yttergrenser, har Toppe – som selv er lege – holdt frem de etisk vanskelige spørsmålene på en forbilledlig måte, og på denne måten vernet om ethvert menneskes ukrenkelige verdi.
Toppe har engasjert seg i debatten om sorteringssamfunnet over lang tid. Da bioteknologiloven ble debattert våren 2020, målbar hun for mange en kjærkommen velbegrunnet og slagkraftig motstand mot loven. For et fullsatt Storting belyste Toppe til siste votering hva som stod på spill, og kritiserte med rette prosessen i forkant. Hun uttrykte også bekymring for at rutinemessig tidlig ultralyd i større grad enn i dag vil kunne sortere ut foster med Downs syndrom. Dessuten viste hun til at innføring av tidlig ultralyd som rutinetilbud til alle friske gravide ikke har noen helsegevinst og at dette vil gå utover andre deler av helsetilbudet for kvinner. Allerede i 2016 fremmet Kjersti Toppe sammen med Olaug Bollestad (KrF) et representantforslag der de ba daværende regjering om en endring av loven om svangerskapsavbrudd som presiserer at fosterreduksjon ikke er tillatt. Dette forslaget fikk ikke flertall, men var en viktig milepæl i prosessen frem mot lovendring. Også i debatten om fosterreduksjon våren 2019 var Kjersti Toppe helt klar på Senterpartiets standpunkt. Hun viste til at Senterpartiets program faktisk var strengere på fosterreduksjon enn det regjeringen foreslo, og at hun ikke ønsket å tillate fosterreduksjon av friske fostre i det hele tatt.
Toppe er også en viktig stemme for menneskets verdi i siste del av livet. I 2018 ba hun regjeringen vurdere å ha en nullvisjon om selvmord. Hun ønsker et høyt og ambisiøst mål som skjerper tiltakene og setter en helt annen standard for å forebygge selvmord. Hun var initiativtager til den nye handlingsplanen. Toppe sier nullvisjonen må gjelde for alle grupper, selv om hun mener at samfunnet har et ekstra stort ansvar når mennesker søker hjelp. Hun er også en klar motstander av aktiv dødshjelp og har for eksempel kritisert Fremskrittspartiet for å ha åpnet for dette.
Toppe møter meningsmotstandere med respekt og viser tyngde og troverdighet i sin argumentasjon. Det er krevende å stå i disse spørsmålene over tid, og det har imponert oss hvordan Kjersti Toppe gjør dette i tillegg til å frembringe nye aspekter til debatten.
Årets prisvinner har over mange år gjort en fremragende innsats for å løfte frem livets ukrenkelige verdi, og hun er en svært verdig vinner av Livsvernprisen 2021.
Kjersti Toppe mottar Menneskeverds Livsvernpris i 2021. Utdelingen vil etter planen skje 10. juni. (Foto: Thomas Leikvoll)
2020: Kristin Clemet for hennes langvarige engasjement for menneskeverdet
Abortsaken og debatten om sorteringssamfunnet har engasjert Kristin Clemet i en årrekke, og hun har aldri lagt skjul på sitt engasjement. Med faglig tyngde og en respektfull tone har hun løftet viktige etiske resonnementer inn i en vanskelig og ofte polarisert debatt.
Kristin Clemet (f.1957) er daglig leder i den liberale tankesmien Civita. Hun er utdannet siviløkonom, har vært arbeids- og administrasjonsminister og utdannings- og forskningsminister fra Høyre, og viseadministrerende direktør i NHO. Clemet var sentral i den såkalte «nye abortdebatten» på 90-tallet – en debatt som var begrunnet i ny kunnskap om fosteret og bekymring for sorteringssamfunnet. Hun er tilhenger av selvbestemt abort, noe hun beskriver som et «nødvendig onde», men er opptatt av at spørsmålet er et samvittighetsspørsmål som samfunnet må forholde seg aktivt til.
Hun er klar motstander av abortlovens §2c (sykdom hos fosteret som selvstendig abortkriterium) og en sterk forkjemper for at abort bør kunne diskuteres saklig og med respekt for hverandres syn. Hun har gjentatte ganger tatt til orde for at man i et liberalt demokrati bør fremelske meningsmangfold, beskytte samvittighetsfriheten og respektere mindretallets syn.
Kristin Clemet er i tillegg en uttalt motstander av aktiv dødshjelp, og har flere ganger trukket paralleller mellom debatten om reservasjon for leger og aktiv dødshjelp. Hun har uttalt følgende: «Abort og eutanasi er sammenlignbart, bl.a. fordi det i begge tilfeller er snakk om helsepersonell som tar liv på en måte som er blitt legalisert. […] Personlig vil jeg si at det er et stort gode at et samfunn har leger som tenker selv, og som ikke kobler ut samvittigheten – selv om flertallet har besluttet at abort og eventuelt eutanasi skal være tillatt. Også det som er tillatt, kan være etisk problematisk. […] Et samfunn bør, etter min oppfatning, strekke seg langt for mennesker som har samvittighetskvaler i slike spørsmål, som dreier seg om livets begynnelse og slutt. Vi bør unnlate å ekskludere eller skyve dem ut i kulden, dersom det er mulig å unngå det. Samfunnet trenger alle stemmer i slike dypt moralske spørsmål.»
Menneskeverd ønsker med denne prisen å anerkjenne den viktige rollen prisvinneren har spilt i å føre disse debattene på en saklig og god måte og å løfte viktige etiske perspektiver som ofte ikke blir hørt. Les mer her
Kjell Magne Bondevik delte ut prisen til Kristin Clemet
2019: Birgit Lovise Røkkum Skarstein for sitt arbeid med å styrke posisjonen til mennesker med nedsatt funksjonsevne
Skarstein er i dag idrettsutøver, bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet, styremedlem i stiftelsen «VI», utøverrepresentant i den Internasjonale Paralympiske Komité og har vært fast medlem av Bioteknologirådet fra 2013 til 2019. Følgeproblematikk etter en badeulykke i 2008 resulterte i at hun ble lam fra livet og ned. I tiden etter ulykken viste Skarstein at hun ikke lot seg stoppe av å ikke lenger kunne gå. Hun bestemte seg tidlig for å ta med seg sitt liv inn i rullestolen, ikke motsatt.
Gjennom sitt virke som idrettsutøver og politiker med stort samfunnsengasjement har hun bidratt til å viske ut skillet mellom «oss» og «dem».Ved å bevise for seg selv og for andre at ethvert menneske besitter uante ressurser – uavhengig avfunksjonsevner – har Birgit Skarstein blitt et stort forbilde for mange. Hun er en foregangskvinne for mange i samme situasjon – i kajakk, på hesteryggen, på ski, sykkel og turer.
I avisartikler og gjennom TV-intervjuer har Skarstein vist seg som en optimistisk og aktuell ambassadør for fanen likeverd. Gjennom stiftelsen «VI», som er initiert av Kjell Inge Røkke og Therese Johaug, vil Skarstein revolusjonere paraidretten ved å bedre vilkårene for utøvere med en funksjonsnedsettelse. Prosjektet ønsker at et «VI» skal favne alle mennesker.
Årets vinner er et forbilde i å se og bruke de mulighetene hver av oss besitter. Gjennom prestasjoner og sin personlighet mestrer Skarstein å avstigmatisere og normalisere livet til mennesker med en funksjonsnedsettelse. Den kvinnelige idrettsutøveren har hjulpet oss alle til å se forbi rullestolen og den menneskelige fysikken. Hun kjemper en kamp for det mange av oss tar som en selvfølge, og det ønsker Menneskeverd å hedre henne for.
Vi ønsker å anerkjenne Skarsteins arbeid for verdiene likeverd, mangfold og inkludering. Hun har satt funksjonshemmedes rettigheter på dagsorden på en respektfull og klok måte, og vi beundrer hennes stå-på-vilje. Les mer her.
Kulturminister Trine Skei Grande (V) delte ut prisen til Birgit Skarstein.
2018: «Trisomimødrene» Åsta Årøen, Siri Fuglem Berg og Anna Solberg for sitt engasjement for de såkalte «trisomi-barna»
Disse tre kvinnene har utvist stort mot ved å fortelle sine personlige historier om møtet med et helsevesen som forventet at de tok abort etter at fosteret fikk påvist trisomi 18 (Edwards Syndrom). Gjennom intervjuer, artikler, blogginnlegg og debattmøter har de satt temaet på dagsorden i en sak svært få før dem har våget å snakke om. Takket være deres pågansgmot, resulterte debatten blant annet i et seminar på Stortinget i oktober 2014 hvor helsepolitikere fra SV til FrP var til stede.
Budskapet deres er at barn med genfeil skal ha krav på helsehjelp på lik linje med andre barn. Sammen har de jobbet for at kvinner som føder barn med trisomi 13 eller 18, som er en alvorlig diagnose, skal få informasjon, veiledning, støtte og likemannskontakt – noe de selv savnet da de fikk barn med trisomi 18. De har krevd at helsevesenet skal møte trisomibarn på en bedre måte i fremtiden, at foreldre skal få god og nyansert informasjon om diagnosen og at avgjørelsen om å sette i gang aktiv behandling av barnet skal være situasjonsbetinget, ikke diagnosebetinget.
Fra venstre: Åsta Årøen, Siri Fuglem Berg og Anna Solberg under utdelingen av Livsvernprisen 2018.
2017: Per Fugelli, for sin evne til å snakke naturlig og ærlig om døden – samtidig som han inspirerer til livsglede
Legen og professoren i sosialmedisin er en ivrig samfunnsdebattant som har skrevet en rekke bøker og kronikker. Etter at han fikk påvist kreft for over syv år siden, har han gitt døende og alvorlig syke en stemme i offentligheten og skapt håp og livsmot for mennesker som er i eksistensielle kriser og sårbare faser av livet..
Midt i egen sykdomsprosess og nærstående død har han satt fokus på livsglede og løftet frem verdien av de nære ting i livet. Han formidler et viktig budskap om å leve i nuet, oppdage det verdifulle i egen livsfase og bry oss om hverandre.
– Når du vet at du snart skal dø, blir du en hund etter priser. Det gir deg en slags innbilning om at du har gjort nytte for deg på jorden. Vi må slåss for et samfunn som bygger på respekt for menneskeverdet, likeverd, rettferdig fordeling, goder og like muligheter til å skape eget liv. Jeg tolker Livsvernprisen som en støtte til dette synet, sier Fugelli.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie overrakte prisen til Per Fugelli. Til høyre står generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti S. Thoresen.
2016: Aleksander Helmersberg, gründer av språk-appen «Milla Says»
Helmersberg er først og fremst stolt pappa til Milla (4 år) med Downs syndrom. I desember 2014 viste han offentlig både sitt store pappahjerte og sitt mot da han gikk hardt ut i media mot Radioresepsjonen på NRK P3, som harselerte med mennesker med Downs syndrom. Hans innsats for å ta et oppgjør med slik harselering og dermed synliggjøre alles menneskeverd, er forbilledlig. Ved å innta en tydelig posisjon i offentligheten, har han banet vei, og gitt håp og mot til familier og personer i lignende situasjoner.
Allerede før han ble en pappa-helt i media, sa han opp jobben og tømte sparekontoen for å satse på en språk-app som skal gjøre det enklere å kommunisere for barn med Downs syndrom og andre med forsinket språkutvikling. Årets prisvinner har vist at han evner å tenke innovativt, og han gjør en viktig og prisverdig innsats for å realisere drømmen om en enklere hverdag for barn med språkutfordringer og deres omgangskrets. Med sitt smittende engasjement og pågangsmot har Helmersberg samlet inn over 300 000 kroner til å videreutvikle språk-appen. Menneskeverd er stolt ambassadør for «Milla Says».
Gründeren tenker stort når han ønsker at språk-appen skal være et hjelperedskap for alle mennesker med behov for tegn-til-tale – både nasjonalt og internasjonalt. Vi ønsker å anerkjenne Helmersbergs pågangsmot og innsats for å gjøre menneskers hverdag enklere.
Se høydepunktene fra Livsvernprisen 2016 her:
2015: Gründerne av Livsglede for Eldre: Elin Anita Verdal og Annette Skeie Jakobsen
Som unge sykepleierstudenter tok Verdal og Jakobsen i 2005 initiativ til å starte en helsefrembringende bevegelse som setter menneskeverd og livskvalitet i sentrum, i livets siste fase. De ikke bare så behovet, men de gjorde noe helt konkret for å forbedre eldres livssituasjon. Med ungdommelig spirit og et stort hjerte for eldre, gikk de i gang med å organisere livsgledeaktiviteter som bestod i alt fra å dekke enkle behov til å oppfylle eldres drømmer og lengsler. Annette og Elin Anita visste at det handlet om å flytte grenser og gjøre mer mulig. De beviste at alder ikke er en hindring for fysisk utfoldelse, og tok med eldre på helikoptertur og lot aldrende pensjonister hoppe i fallskjerm. Spesielt hyggelig er det å få markere 10 års-jubileet til et initiativ som har bidratt til mer livsglede hos eldre, på sykehjem og institusjoner rundt om i Norge. Arbeidet de startet har som formål å arbeide for at de eldre skal ha en god og meningsfull hverdag. Gjennom gode opplevelser er hensikten å stimulere sosiale, åndelige og kulturelle behov for den enkelte. Livsglede for Eldre utløser frivillighet og et stort engasjement over hele Norge. I dag har den voksende virksomheten 32 lokalforeninger og samarbeider med rundt hundre videregående skoler som har Livsglede for Eldre som prosjekt til fordypning. I tillegg er både barnehagebarn og skoleelever med på å gjøre hverdagen lysere for de eldre. Alle de frivillige, skoleelevene og barnehagebarna har på lett gjenkjennelige gule t-skjorter og kalles gjerne for «gule engler». Livsglede for Eldre har på en forbilledlig måte styrket relasjonene mellom sykehjemmene og frivillige, lokale skoler, barnehager, organisasjoner og andre ressurser i omgivelsene. Det unike samarbeidet mellom ulike aktører har ført til at beboerne opplever mer glede i hverdagen og at ansatte har fått en bedret arbeidssituasjon. Vi ønsker å anerkjenne Jakobsen og Verdals visjon og arbeid om at livet skal leves – livet ut.
2014: Menneskeverd gjelder alle – Signe og Geir Lippestad
Menneskeverds Livsvernpris 2014 går til Signe Husebye Lippestad og Geir Lippestad. Vi ser dem som aktuelle, sterke og verdige kandidater til denne utmerkelsen. Sammen er de foregangspersoner når de i praksis arbeider for å realisere det universelle menneskeverdet sett i lys av artikkel 1 i Menneskerettighetserklæringen: ”Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.” Deres engasjement for mennesker med nedsatt funksjonsevne er forbilledlig. Svært inspirerende er også deres arbeid for mangfoldet og for inkludering av funksjonshemmede i arbeidsliv og medier. Dette reflekterer et verdigrunnlag der respekt og en urokkelig tro på menneskelivet, uansett hvilken livssituasjon man befinner seg i, er basis. I offentligheten har de begge bidratt til å synliggjøre det faktum at menneskeverd gjelder alle mennesker, uansett handling eller bakgrunn. Gjennom å bli Norges mest omtalte advokat bekreftet Geir Lippestad slik sett sitt ufravikelige syn på menneskets iboende verdi. At han kunne gå i bresjen for troen på demokratiet og det norske rettssystemet, var også mye takket være hans kone, Signe Lippestad. Hennes formidable og åpne støtte i forkant, under og etter rettssaken har på mange måter vært avgjørende for at Geir Lippestad kunne holde en stø kurs gjennom massiv mediedekning og til tider umenneskelig press. De to har også åpent formidlet ærlige tanker og følelser og løftet frem likeverd i utallige intervjuer. Boken Det vi kan stå for av Geir Lippestad er et ærlig bidrag til menneskerettighetsdebatten og viser at menneskets verdi er ukrenkelig og konstant. Vi ønsker å anerkjenne Signe og Geir Lippestads evner, heltemot og standhaftige tro på likeverd og inkludering.
Se video fra Livsvernprisen 2014 her:
2013: I mangfoldets tjeneste – Thorvald Steen
Det er en stor glede å tildele Menneskeverds Livsvernpris 2013 til forfatter, historiker og banebryter Thorvald Steen. Vi ser Steen som en aktuell, sterk og verdig kandidat. Thorvald Steen skriver med et tydelig budskap om menneskers likeverd preget av egen livserfaring, pakket inn i en lun og humoristisk språkdrakt som kommuniserer til en leseglad befolkning. Han skaper med sin glimrende og ærlige formidling både identifikasjon, innsikt og forståelse hos leseren, som videre bidrar til å styrke gode holdninger til menneskets verdi uavhengig av yteevne og sykdomsbilde. Steen evner også å skildre livsgnist og glede midt oppe i utfordringer som bøkenes skikkelser har med egen sykdom. Thorvald Steens bøker og person maler et bilde som viser at mennesker er mer enn sykdom og livssituasjon. Triologien som startet med boken ”Det lengste svevet”, fortsatte med ”Vekten av snøkrystaller” og nå ble avsluttet med ”Balanse” utfordrer etablerte oppfatninger om annerledeshet. Steens bøker løfter fram og bekrefter likeverdet og menneskeverdet tross våre ulikheter. –Jeg synes det er spennende med både giraffer og pinnsvin. Det finnes ikke normale eller perfekte mennesker, sier Steen. Vi ønsker å anerkjenne Steens evne til å kommunisere verdien av mangfoldet i vår tid. Vi gratulerer vinneren av Livsvernprisen 2013.
2012: Talskvinne for likeverdet – Marte Wexelsen Goksøyr
Marte Wexelsen Goksøyr har med sitt politiske engasjement og med sin skuespillerkarriere kjempet for en tydeliggjøring av menneskets verdi og likeverd. Det er en stor glede å tildele henne Menneskeverd sin Livsvernpris 2012. Marte skapte mediestorm da hun utfordret Stoltenberg med spørsmål om mennesker med Downs Syndrom sin rett til liv på Stortinget tidligere i år. Likeså med sin dokumentar ”Bare Marte”, hvor hun viser hvordan hun blir diskriminert fordi hun har et ekstra kromosom. Den engasjerte vinneren griper teaterpublikum i rollen som Askepott likesom i rollen som Jeanne D’Arc. I et samfunn som til stadighet innsnevrer normalitetsbegrepet, og hvor selektering av mennesker i mors liv på bakgrunn av egenskaper blir stadig mer vanlig, synliggjør Marte det etisk problematiske og avkler de kyniske argumenter. Hun har satt sortering på agendaen og belyser retten til liv som den mest grunnleggende rettighet for alle mennesker. I kampen for rettferdighet, tar hun ikke rollen som offer, men står opp og kjemper sterkt på andres vegne. Med sin livsglede og sitt mot gjør hun det vanskeligere å skulle sette merkelapp på mennesker på bakgrunn av egenskaper. Vi oppfatter Marte som en livsnyter med kamphansker. Vi gratulerer vinneren av Livsvernprisen 2012.
Tidligere Livsvernprisvinnere
- 2018 – Mødrene Åsta Årøen, Siri Fuglem Berg og Anna Solberg mottar Livsvernprisen for sitt engasjement og kamp for de såkalte «trisomibarnas» rett til liv og helsehjelp. De reagerte alle tre på sitt møte med helsevesenet da barna de bar på fikk påvist trisomi 18 (Edwards syndrom), og har siden engasjert seg på ulike måter for disse barnas rett til helsehjelp på lik linje med andre barn.
- 2017 Per Fugelli – lege og professor i sosialmedisin. Fugelli mottar prisen for sin evne til å snakke naturlig og ærlig om døden, samtidig som han inspirerer til livsglede. På den måten er han med på å gi næring til selve livet.
- 2016 Aleksander Helmersberg – stolt pappa til Milla som har Downs syndrom, og gründer av språk-appen «Milla Says». Menneskeverd ønsker å anerkjenne Helmersbergs pågangsmot og innsats for å gjøre menneskers hverdag enklere.
- 2015 Elin Anita Verdal og Annette Skeie Jakobsen – gründere av Livsglede for Eldre. Menneskeverd ønsker å anerkjenne Jakobsen og Verdals visjon og arbeid om at livet skal leves – livet ut.
- 2014 Signe og Geir Lippestad – Juryen skriver at «deres engasjement for mennesker med nedsatt funksjonsevne er forbilledlig. Svært inspirerende er også deres arbeid for mangfoldet og for inkludering av funksjonshemmede i arbeidsliv og medier.»
- 2013 Thorvald Steen – forfatter. Juryen skriver at han «bidrar til å styrke gode holdninger til menneskets verdi uavhengig av yteevne og sykdomsbilde.»
- 2012 Marte Wexelsen Goksøyr – for sitt sterke bidrag i debatten rundt selektering og tidlig ultralyd.
- 2011 Beitostølen Helsesportsenter – De har i over 40 år hatt fokus på menneskets potensial, uavhengig av funksjonsevne, og synliggjør med dette alle menneskers verdi.
- 2010 Bettina og Stein Husebø – for langvarig arbeid og engasjement for mennesker i livets siste fase, for å løfte fra de syke og eldres iboende verdighet.
- 2009 Marianne Mjaaland – lege og forfatter. Fra juryens begrunnelse: «… for å bidra til en åpenhet om kvinners erfaringer og opplevelser knyttet til svangerskapsavbrudd.»
- 2008 Margreth Olin – filmskaper. Fra juryens begrunnelse: «Hun formidler en sterk og forbilledlig respekt for menneskelivet og synliggjort menneskets verdi gjennom sin dokumentarfilm: Onkel Reidar.»
- 2007 Ola Didrik Saugstad og Torleiv Ole Rognum – leger. Fra juryens begrunnelse: «I en tid der det er ønske om å endre bioteknologiloven, og teknologien stadig utfordrer våre verdier og etiske grenser, kjemper Rognum og Saugstad for livet og menneskeverdet.»
- 2006 Cecilie Willoch – mor til en gutt med Down syndrom. Fra juryens vurdering, «… for sitt engasjement i saken for de funksjonshemmedes verdi.»
- 2005 Hanne Mathiassen – utviklingshemmet. Fra juryens vurdering, «… for sitt mot, engasjement og bidrag i debatten om sorteringssamfunnet.»
- 2004 Marie Aakre – kreftsykepleier. Fra juryens vurdering, «… for sitt utrettelige arbeid gjennom flere tiår for å øke forståelsen for omsorg ved livets slutt.»
- 2002 Gry Familiesenter drevet av Frelsesarmeen og Aline Spedbarnsenter drevet av Oslo kommune. – mødrehjem for vanskeligstilte gravide. Utdrag fra juryens vurdering, «… med faglig dyktighet å gi omsorg til mødre og familier som trenger ekstra støtte ved svangerskap, fødsel og som trenger ekstra hjelp for å ta vare på sine spedbarn og småbarn.»
- 2001 Carl-Magnus Edenbrandt og Hans Olav Tungesvik. Fra juryens vurdering, «… for engasjement i kampen mot aktiv dødshjelp.»
- 2000 Judit Karin Steinnes – Talidomidrammet fra Finnøy. Juryen ønsket å fokusere på kampen mot sorteringssamfunnet. Fra juryens vurdering, «…for hennes ukuelig livsmot og sterke personlig engasjement i livsvernarbeidet.»
- 1998 Fransiskushjelpen i Oslo Katolske Bispedømme. Fra juryens vurdering, «… i en tid der mange arbeider for aktiv dødshjelp stiller Fransiskushjelpen opp med aktiv livshjelp og gir lidende mennesker mot og hjelp til å leve siste fase av livet.»
- 1997 Elin Brodin – forfatter. Fra juryens vurdering, «… gjennom sitt forfatterskap og sine debattinnlegg i mediene har hun engasjert seg sterkt i kampen mot provosert abort og medisinsk forskning som truer menneskeverdet.