Tema: Lindrende behandling

1. Hva er lindrende (palliativ) behandling?
Lindrende behandling, også kalt palliasjon, er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. De siste anbefalingene fra fagmiljøet, er at lindrende behandling bør diskuteres og integreres i all behandling når diagnose er stilt.

Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. Se oversikt over alle palliative enheter i Norge HER.

Palliativ medisin er virksomhet som forener klassisk legekunst og avansert teknologi. Systematikk, god tid med pasienten og gode ferdigheter i kommunikasjon er sentrale elementer i palliasjonskonsultasjonen. Pasientens livskvalitet og perspektiv tillegges sentral vekt – samlet gjør disse forhold palliativ medisin til moderne medisinsk praksis.

Internasjonal definisjon
I 2011 kom WHO med en ny definisjon av palliasjon, hvor det fremgår at prinsippene er anvendbare overfor alle pasienter med livstruende sykdom, og også kan anvendes tidlig i sykdomsforløpet. Den lyder slik: “An approach that improves the quality of life of patients and their families facing the problem associated with life-threatening illness, through the prevention and relief of suffering by means of early identification and impeccable assessment and treatment of pain and other problems, physical, psychosocial and spiritual. Palliative care: 1. affirms life and regards dying as a normal process; 2. intends neither to hasten nor to postpone death; 3. uses a team approach to address the needs of
patients and their families, including bereavement counselling if indicated.”  Kilde: Palliative care for older people: better practices.

Ivaretakelse av pasient og pårørende
Dersom sykdommen ikke lenger kan kureres, er det viktig å få hjelp til å planlegge hvordan den lindrende behandlingen skal organiseres. Behandlingen handler om mer enn det rent medisinske. Lindring av smerter og andre symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, åndelige og eksistensielle behov. Lindrende behandling vektlegger også ivaretagelse av pårørende. Målet er at du som pasient og dine pårørende skal ha best mulig livskvalitet. Selv om lindrende behandling bør integreres i hele pasientforløpet, så har den en større plass i livets sluttfase.

To tiltak i livets sluttfase
1. Lindrende sedering er medikamentell reduksjon av bevissthetsnivået, for å lindre lidelse som ikke kan avhjelpes på annen måte. Behandlingen fortsetter ofte helt til døden inntreffer. Den krever enorm varsomhet og anses som en siste utvei. “Akutt sedering ved uventet oppstått lidelse og sedering ved respiratorbehandling og nødvendig kirurgisk behandling faller ikke inn under definisjonen.” (Kilde). Se også: Retningslinjer for lindrende sedering i livets sluttfase

2. Behandlingsbegrensning: Ikke starte eller avslutte livsforlengende behandling som anses som uforholdsmessig skadelig eller nytteløs/hensiktsløs.

Pasientgruppen
Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en kronisk sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

2. Etiske dilemmaer
Når man rammes av alvorlig sykdom eller går mot slutten på et langt liv, kan tanken på egen død og frykt for lidelse være så uutholdelig at en ønsker raskest mulig avslutning på livet. Noen vil også kunne ønske å avslutte livet med hjelp fra en lege. Menneskeverd tror ikke at å tilby en dødssprøyte til svært sårbare mennesker, er veien å gå om man vil møte dem med verdighet når de trenger det som mest. Les mer om etiske problemstillinger knyttet til aktiv dødshjelp.

Livshjelp er å lytte til ønsket om hjelp til å avslutte livet, akseptere at det finnes, finne ut bakgrunnen for det, bli hos pasienten midt i det vanskelige og søke å skape håp i det mørke. Palliativ omsorg og lindrende behandling er en viktig del av dette. Menneskeverd vil fremme dette som et alternativ til aktiv dødshjelp.

Kilder: World Health Organization, Tilnærming til pasienter som trenger palliativ behandling (Tidsskriftet for Den Norske Legeforening), Helsedirektoratet, St. Olav Hospital og Kreftforeningen, Førde, Materstvedt mfl (2015), Materstvedt og Førde (2011), Morten Magelssen (2013)