Tema: Fosterreduksjon

1. Hva er fosterreduksjon?
Fosterreduksjon, også kalt selektiv fosterreduksjon eller selektiv abort, ble utviklet i USA av Mark Evans på 1980-tallet for å redusere graviditeter med flere foster. Prosedyren ble utviklet for å “korrigere et problem” som leger selv hadde skapt ved å hjelpe barnløse med assistert befruktning. Inngrepet blir gjort i lokal anestesi hvor mor er våken og kan følge med på det som skjer. Fosterreduksjon blir som regel gjennomført fra 8 til 14 uker, sjeldent opp til 18 uker. Legen stikker en nål inn i magen til kvinnen, og sprøyter kaliumklorid eller sterk saltoppløsning inn i hjertet til det selekterte fosteret. Man velger det fosteret som ligger best tilgjengelig, eller det som er påvist sykt. Inngrepet medfører at hjertet stopper å slå. Fosteret dør, “skrumper” inn, og de(t) andre lever og kan utvikle seg videre. Inngrepet medfører en viss risiko for at også gjenværende fostre spontanaborteres. Ettersom inngrepet krever høyspesialisert kompetanse er behandlingen sentralisert ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin ved St. Olavs Hospital. Gjennom ultralydundersøkelse registrerer man antall foster og morkakestatus. Fosterreduksjon kan ikke gjennomføres hvis flere av fostrene deler morkake. Da vil alle dø.

2. Etiske problemstillinger
Flere leger, helseeksperter og etikere advarer mot en slik praksis. Man påpeker at fosterreduksjon kan føre til ‘ekstrem seleksjon’. Ankepunktet her er at selve graviditeten er ønsket, men man ønsker bare ikke to eller flere babyer. En sosial begrunnelse som er så svak at den viser hvor riktig det er å forby praksisen. Fagmiljøene har også anslått at det finnes en prosedyrerelatert risiko fra 5 til 10 prosent for at det gjenværende fosteret spontanaborteres.Vi må spørre oss om vi som samfunn skal tillate at ingen ting lenger skal være gitt fra naturens side? Ønsker vi å styre naturlige utviklingsprosesser og planlegge vår familie til den minste detalj som kan resultere i fatale konsekvenser?

Avansert sorteringssamfunn
Flere sentra i USA som praktiserer fosterreduksjon, gentester nå begge tvillingene slik at man kan velge hvilken man vil abortere. Det viser at veien er kort – ikke bare til et sorteringssamfunn – men til et avansert sorteringssamfunn der vi systematisk tingliggjør barnet i mors mage. I et slikt perspektiv blir teorien til Zygmunt Baumann svært aktuell. Teorien går ut på at man forbruker relasjoner i stedet for å investere i dem. En slik merkelapp ønsker vi trolig ikke å sette på det norske samfunn.

Forebyggende tiltak
Hvert år fødes det rundt 1000 tvillingpar i Norge. I 2018 var det eksakte antallet 804 tvillingfødsler og 16 trillingfødsler og over. Det er viktig å styrke velferdsordningene for flerlingforeldre og arbeide for å forebygge at fosterreduksjon blir ”løsningen” på ofte et sosialt problem. Kristelig Folkeparti fikk høsten 2017 gjennomslag for økt permisjonstid for tvillingforeldre i statsbudsjettet. Alle som får tvillinger etter 1. juli 2018 vil få fire måneder ekstra permisjon. De som får trillinger eller enda flere vil få ett år ekstra permisjon. Dette er gode tiltak vi i Menneskeverd støtter opp under.

3. Lovverk og politikk
Da abortloven ble vedtatt i 1978 var det ikke medisinsk sett mulig for en kvinne å velge hvor mange barn hun ville bære frem. Da den medisinskteknologiske utviklingen skjøt fart ble fosterreduksjon plutselig teknisk mulig. Problemet var bare at lovverket var utdatert på dette området og inngrepet ikke særskilt regulert i abortloven eller omtalt i lovens forarbeider. Dette uavklarte tolkningsspørsmålet førte til usikkerhet ved landets sykehus om hvordan loven skulle forstås. I 2010 fikk Helsedirektoratet en henvendelse fra Oslo universitetssykehus som mente det var behov for retningslinjer for abortnemndenes behandling av begjæring om fosterreduksjon ved friske fostre. På bakgrunn av denne henvendelsen innhentet direktoratet en vurdering fra fagmiljøene. Direktoratet ba samme år Helse- og omsorgsdepartementet om å avklare om abortloven tillater å abortere ett av flere friske fostre. Etter dette ble saken liggende på vent i flere år, og det var først i april 2014 at departementet ba Justisdepartementets lovavdeling om en vurdering av saken. I februar 2016 kom lovavdelingen frem til at loven åpner for fosterreduksjon av friske fostre. Frem til 12. uke gjelder kvinnens rett til selvbestemt abort, etter 12. uke må hun søke en abortnemnd om svangerskapsavbrudd. Våren 2016 initierte Menneskeverd en underskriftskampanje mot fosterreduksjon og overleverte nær 20 000 underskrifter på Stortinget. Deretter fremmet Senterpartiet og KrF et representantforslag om å endre loven om svangerskapsavbrudd der det presiseres at fosterreduksjon ikke tillates. I januar 2017 ble forslaget avvist av Stortingets helsekomité. Flertallet – Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre – sier at «lovavdelingen har tolket loven og kommet til at den åpner for fosterreduksjon av friske fostre. Frem til uke 12 gjelder kvinnens rett til selvbestemt abort».

Januar 2019 gikk KrF inn i Solberg-regjeringen i samarbeid med Høyre, FrP og Venstre, og gjennom Granavolden-plattformen, fikk de gjennomslag for at såkalt selvbestemt tvillingabort skal forbys i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet sendte saken ut på høring våren 2019. Torsdag 16. mai var det åpen høring i Stortinget initiert av Helse- og omsorgskomiteen. Du kan høre hele den muntlige høringen her.

Du finner Menneskeverd sin høringsuttalelse her

Kilde: Helsedirektoratet og Helsedepartementet