Mange tilhengere av ‘aktiv dødshjelp’ bruker positive ord i forsøk på å omskrive virkeligheten. Formuleringer som ”en verdig død” eller ”selvvalgt livsavslutning” bortforklarer det faktum at legen faktisk assisterer ved noens selvmord. Er det ikke verdig å dø på en naturlig måte med lindrende behandling? Norge ligger i verdenstoppen når vi ser på selvmordsstatistikken, og det jobbes iherdig for å forebygge at nordmenn tar livet sitt. Skal staten tilby dødshjelp til mennesker når de er på sitt mest sårbare? Da kommuniserer vi at livet til et menneske ikke lenger har betydning eller verdi. Døden er definitiv og endelig. Vi trenger å bekrefte hverandres verdighet, spesielt når vi ikke kjenner på den selv.
Ikke bare fysisk smerte
Når man diskuterer om dødshjelp bør legaliseres eller ikke, er det vanlig at tilhengerne bruker argumenter som at mennesker bør slippe «å vri seg i smerter til man dør». Det er det selvsagt ingen av oss som ønsker, men i Oregon viser undersøkelser at ønsket om å dø bunner oftest i andre årsaker enn å slippe lidelse (kun 24 %). Tap av selvstendighet (92 %), tap av verdighet (81 %) og frykt for tap av livskvalitet (89 %) utgjør de vanligste årsakene til dødsønsket. I tillegg oppgir hele 40 prosent at de opplever seg som en byrde for familien (kilde).
Slike tall gjør at vi stiller spørsmålstegn ved om pasienten har en reell mulighet til å gjøre et selvstendig og upåvirket valg. I de fleste scenarier dreier dette seg om svært syke mennesker som er totalt avhengig av andres hjelp og omsorg. Det er ikke vanskelig å tenke seg at de føler seg som en byrde for både pårørende og helsevesenet. Mange er også deprimerte, og ønsker at lidelsen skal ta slutt. For dem er det ikke nødvendigvis et ønske om å dø, men å få slippe lidelse. Det betyr at en verdig død handler om langt viktigere ting enn kun å lindre fysisk smerte.
Hvert enkelt menneskeliv er unikt, ukrenkelig og uerstattelig. Smerte og lidelse er ikke bare fysisk, men og psykisk, sosialt og åndelig. Mennesker i livets siste fase må møtes med det som utgangspunkt. Kreftsykepleier Marie Aakre sier følgende:
«Det verste med døden er ikke at den gir livet en ende, vi ville ikke maktet tanken på å leve her bestandig. Lidelsen består primært i møte med hjelpløsheten, avhengigheten, meningsløsheten og atskillelse.»
Et bedre alternativ
‘Aktiv dødshjelp’ blir presentert som en løsning på de ekstreme unntakene, når smerten og lidelsen er for stor. Men slike ekstreme unntak er daglige i både kreftomsorgen og andre deler av helseomsorgen. Helsevesen trenger kompetanse i å møte helhetlig lidelse. Dødshjelp må aldri bli et helsetilbud og legens oppgave må aldri bli å ta liv av pasienten.
Ettersom dødshjelp-debatten minner oss på at ikke alle får optimal hjelp, må vi fortsette å jobbe for å styrke helsesektoren slik at alle får den omsorgen og lindringen de trenger. Menneskeverd oppfordrer politikerne våre til å jobbe for en styrket ivaretakelse av menneskers verdighet, og at vi blir bedre på lindrende behandling og omsorg i livets siste fase.
Livshjelp innebærer at den enkelte skal få hjelp til å leve best mulig med minst mulig angst og fysiske plager. Å skape liv til dagene vil kunne minske menneskers behov for, eller ønske om, å få hjelp til å avslutte livet. Dette handler om verdighet i møte med døden. Gjennom god lindrende behandling og omsorg gjennom dødsprosessen, mener vi at livshjelp er et bedre alternativ enn dødshjelp.
Strever du med suicidale tanker? Her kan du få hjelp:
- Er det akutt? Ta kontakt med legevakten eller ring 113.
- Kors på halsen er anonymt og du kan ringe gratis (800 333 21), chatte eller skrive til en voksen.
- Kirkens SOS: Telefon 22 40 00 40 og chatt på nett hele døgnet.
- Mental helse: Telefon 116 123 og nett hele døgnet.
- LEVE, Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.