Gi med Vipps: #12698

– Jeg var kjempeglad for at jeg var gravid og for at vi skulle få et barn, og så ble jeg stadig spurt om jeg ville ta ham bort. Det var veldig vondt for mammahjertet, og det gjør fortsatt veldig vondt, forteller Jorunn Heggelund.  

Da Jorunn og Stefan Heggelund ventet sitt andre barn, fikk de vite at barnet mest sannsynlig hadde Downs syndrom. Abort var aldri et tema, noe de også ga tydelig beskjed om på den første svangerskapskontrollen. Likevel ble de spurt på hver eneste kontroll fram til uke 22 om de var sikre på om de ville beholde barnet sitt.  

Stefan forteller at de fikk en opplevelse av at de ikke skulle glede seg over ham. – I helsevesenet møtte vi holdningen «Jeg har forstått det slik at dere kanskje ønsker å satse på dette barnet». Som om Noel ikke fortjente at vi gledet oss og feiret at han skulle komme til oss, sier Stefan. 

I dag er Noel 1,5 år, og foreldrene forteller at de bekymrer seg ikke noe mer for Noel enn for storebroren hans. – Det er merkelig at vi som samfunn sier at Downs syndrom er det verste man kan få – og at det er så forferdelig at det må utryddes, sier han.  

Alle foreldre er bekymret for at barnet de venter ikke skal være friskt. Men bak hver diagnose er det et menneske. Dette mennesket er uendelig verdifullt i seg selv – uavhengig av antall kromosomer.  

Abort på Downs syndrom skal ikke være en selvfølge. Og ingen foreldre skal føle press om abort. Vi står sammen med foreldrene i deres vanskeligste situasjon. Hvert barn er verdt å feire!