Tema: Kunstig inseminasjon

1. Hva er kunstig inseminasjon?
Kunstig inseminasjon er en assistert befruktningsteknikk for å oppnå graviditet.
Det innebærer at sædceller settes inn i livmoren til kvinnen. Intrauterin inseminasjon (IUI) er en prosedyre som er mye brukt i behandlingen av ulike forstyrrelser i forplantningsevnen. Den må ikke forveksles med In Vitro Fertilisering (IVF) da inseminasjonen har til hensikt at befruktningen skjer på naturlig måte inne i egglederne.

Det er to typer inseminasjon:
– AIC: Kunstig inseminasjon med sæd fra partner (homolog).
– IAD: Kunstig inseminasjon med sæd fra donor (heterolog). Sæden kommer fra en sædbank fra en anonym donor.

I likhet med annen assistert befruktning, stiller bioteknologiloven krav til samlivsform (§ 2-2) for å få kunstig inseminasjon. Tidligere var det kun kvinner som var gift eller samboer med en mann i ekteskapslignende forhold som kunne få kunstig inseminasjon. Fra 2009 kan også kvinner som er gift eller samboer med en annen kvinne, få kunstig inseminasjon. Denne endringen kom etter at ekteskapsloven ble endret slik at homofile ble likestilt med heterofile. Enslige kvinner kan ikke få kunstig inseminasjon i Norge.

Inseminasjon kan finne sted når mannen er befruktningsudyktig eller selv har eller er bærer av alvorlig arvelig sykdom, eller når to kvinner er gift eller er samboere i ekteskapsliknende forhold (§ 2-3). Kvinnen som skal ha behandling, kan ikke ha fylt 44 år.

Etter 2005, har barn som er unnfanget ved hjelp av sæd-donor rett til å vite sin biologiske fars identitet når de blir 18 år. Donor har ingen rettigheter overfor barnet, selv ikke om barnet velger å få vite identiteten. En donor har ikke anledning til å finne ut hvor mange graviditeter han eventuelt er opphav til. Antall barn som kan ha samme donor, er også regulert i Norge.

Kilde: Bioteknologirådet