I flere medier pågår nå debatten om fosterdiagnostikkens muligheter og farer. Torsdag hadde generalsekretær Liv Kjersti Skjeggestad dette innlegget på trykk i Klassekampen.

I Klassekampen 29.11 kunne vi på avisens forside lese med store bokstaver at tidligere ultralyd gir flere aborter. Det viser seg at flere tar abort når noe er galt med barnet, dette har økt markant de siste årene.

Det er en pågående debatt omkring fosterdiagnostikk i norske medier. Andre har også fulgt opp dette temaet og TV2 har hatt flere innslag. Dette er viktig! Vi behøver en bred offentlig debatt om hva slags samfunn vi ønsker å ha.

Bioteknologiloven skal opp til ny revidering og fagmiljøer presser på for å få tidlig ultralyd til alle. Derfor var det både interessant og opprørende å delta på et to dagers seminar på Holmenkollen Park Hotel Rica i starten av desember da Bioteknologinemda og Nordic Committee on Bioethics inviterte til en nordisk konferanse omkring fosterdiagnostikk. Konferansen handlet for det meste om konsekvenser av et utvidet tilbud til gravide vedrørende fosterdiagnostikk. Fosterdiagnostikk er å stille en diagnose på barnet i mors mage. Det omfatter bruk av ultralyd, blodprøver for genetisk undersøkelse eller fostervannsprøve.

Danmark innførte tidlig ultralyd og blodprøve av alle gravide i 2004, og i forkant regnet man på hvor mye man kunne spare i kroner og øre ved at færre barn ble født med Downs. Denne såkalte screeningen har vært ”vellykket”, ifølge danskene. Antall barn som fødes med Downs er halvert. Skulle våre holdninger være så annerledes i Norge enn i Danmark? Allerede i dag velger så godt som alle som får påvist Downs hos fosteret abort.

I Norge tilbys gravide ultralydundersøkelse rundt 18 uker, og 98 % møter til undersøkelse. Tilbudet oppfattes mer som en anbefaling enn et tilbud, og det oppleves som nærmest uansvarlig å si nei. Det er svært sannsynlig at et tilbud om screening etter hvert vil oppleves på samme måte.

Vi liker å si at vi ønsker et samfunn med plass til alle. Men i virkeligheten er det ikke slik. Ikke nok med at et barn ikke har noe rettsvern før uke 12; etter uke 12 beskytter lovverket barnet bare hvis det er friskt. Abortlovens paragraf 2c tillater nemlig abort etter uke 12, dersom ”det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet”. Dette er en gradering av menneskeverdet ut fra egenskaper og sykdom, og er grovt diskriminerende. Dette kan handle om alt fra ryggmarksbrokk til leppe/gane-spalte eller Klinefelter syndrom.

Hva er egentlig alvorlig sykdom? Tendensen er at barn med mindre alvorlig sykdom blir valgt bort, og dette gir uheldige signaler også til mennesker som er født med disse diagnosene. I framtiden kan dette også gjelde hvilke sykdommer barnet er disponert for senere i livet, samt egenskaper som barnets kjønn og utseende.

Det hviler et stort ansvar på fagfolk og politikere. Det vi trenger er et lovverk som sikrer menneskeverdet til alle mennesker – uavhengig av utviklingsnivå og egenskaper.

Delta i debatten her.

Del
Tvitre
Email