Tema: Mitokondriedonasjon

1. Hva er mitokondriedonasjon?
Mitokondriedonasjon skjer ved prøverørsbefruktning, for å hindre overføring av sykdommer som skyldes defekte mitokondrier.

Mitokondriene er selve kraftverket i eggcellen og enkelt forklart kroppens «batterier». De gir cellene og organene den kraften de trenger for å gjøre jobben sin. Mitokondriesykdommer er en fellesbetegnelse på en rekke sykdommer med ulik alvorlighetsgrad som kan ramme både barn og voksne.Typisk for mitokondriesykdommer er at de særlig rammer organer som krever mye energi, som nervesystem, muskler og hjerte. Mitokondriene arves bare fra mor. De få mitokondriene som kommer fra far, ødelegges rett etter befruktning, noe som fører til at bare mitokondrier fra mor blir igjen.

Ved hjelp av ny teknologi har man nå klart å bytte ut de syke mitokondriene som gir opphav til disse sykdommene, med friske mitokondrier fra en donorkvinne. Metoden skjer ved assistert befruktning og går ut på at man setter mors cellekjerne med DNA inn i en «tom» eggcelle fra en donor. Mitokondriene blir derfor friske, siden de kommer fra den friske donoren. Eggcellen befruktes så med fars sæd. Med andre ord vil barnet ha genetisk opphav fra tre personer: moren, faren og den som donerer eggcellen med mitokondrier. For første gang i historien, 6. april 2016, kom en liten gutt til verden på et mexicansk sykehus ved hjelp av denne metoden.

To metoder
Det finnes to ulike metoder innen mitokondriedonasjon. I den første metoden, maternal spindle transfer (MST), blir cellekjernen med DNA i det friske egget fjernet ved hjelp av en nål og erstattet med kjernen fra et egg fra moren. Det nye egget inneholder da friske mitokondrier fra én kvinne og cellekjernen med DNA fra en annen kvinne, nemlig den som skal bli barnets mor. Det nye egget befruktes og settes inn i kvinnens livmor. I den andre metoden, pronuclear transfer (PNT), lages to embryoer, et med morens egg og et med donorens egg. Begge har blitt befruktet med farens sæd. Kjernen i embryoet med donoregg erstattes med kjernen fra embryoet til morens egg. Det nye embryoet settes inn i morens livmor. Dermed går det «ubrukelige» befruktede egget tapt.

2. Etiske problemstillinger
Det er særlig den siste metoden innen dette feltet som er etisk problematisk ettersom man i dette tilfellet er nødt til å ødelegge et befruktet egg for å skape et annet. Ettersom Menneskeverd mener at et befruktet egg har samme menneskeverd og er startskuddet for menneskets tilblivelse, er dette er teknikk som ikke er forenlig med tanken om at ethvert menneske har en ukrenkelig verdi fra befruktningen av.

Meningene om mitokondriedonasjon er delte. Noen mener det er starten på en utvikling hvor man kan gå inn og endre genene i kjernen, for eksempel fjerne gener som gir sykdom. De siste årene har det blitt utviklet nye teknikker (CRISPR) som gjør det mulig å fjerne, endre eller tilføre gener i menneskets arvestoff mer målrettet, inkludert i kjønnsceller. Mange har uttrykt en bekymring over at vi i dag vet for lite om de langsiktige ringvirkningene av å gjøre endringer i kjønnsceller. Hvis metodene skaper uforutsette hendelser, kan det potensielt gjelde påfølgende generasjoner.

Enkelte forskere har pekt på at siden mitokondriene styrer 90 prosent av energiomsetningen i en celle, kan det tenkes at endringer i energiomsetningen kan føre til for eksempel endret vekt hos barnet. Siden defekte mitokondrier fører til sykdommer med ulike kliniske symptomer, kan det ikke utelukkes at genetiske endringer i mitokondriene kan gi utslag i vev med stort energibehov, som hjernen. Da er det vanskelig å utelukke at disse metodene kan påvirke personlighet og mental kapasitet.

3. Lovverk og regulering
Februar 2016 gjorde Storbritannia en oppmykning av lovverket sitt og åpnet dermed opp for mitokondriedonasjon. Frem til endringen i Storbritannia var det internasjonal enighet om at genmodifisering av kjønnsceller fra mennesker (egg/sperm) ikke var ønskelig. Over 40 land har egne lover som forbyr genmodifisering av kjønnsceller, inkludert EUs regelverk.

15. mai 2018 debatterte og stemte Stortinget over forslag til endringer i bioteknologiloven. Stortinget krevde da en rekke oppmykninger av lovverket, blant annet sa et flertall i Stortinget at de ønsker å åpne opp for mitokondriedonasjon. Dette til tross for at et overveldende flertall i Bioteknologirådet (13 av 14 medlemmer) mener at kunnskapen om assistert befruktning med mitokondriedonasjon er for mangelfull til å tillate metodene nå.

Etter at KrF gikk inn i Solberg-regjeringen januar 2019, og dermed utgjorde en flertallsregjering sammen med Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet, fikk de satt en midlertidig stopper for flertallet som ønsket å tillate praksisen. Denne vetoretten for å stanse mitokondriedonasjon ble nedfelt i Granavolden-plattformen og er bindende for inneværende stortingsperiode som løper til høsten 2021.

13. januar 2020 gikk Fremskrittspartiet ut av Solberg-regjeringen, slik at man ikke lenger hadde en flertallsregjering. Dette åpnet opp for at et stortingsflertall den 26. mai 2020 stemte over flere oppmykninger av bioteknologiloven som tidligere hadde blitt “fryst” av Solberg-regjeringen. De større endringene i bioteknologiloven er følgende:

• ja til eggdonasjon
• ja til assistert befruktning for enslige
• ja til tidlig ultralyd og at det skal bli tillatt for alle gravide med en såkalt NIPT-test, der en blodprøve fra mor kan avdekke kromosomfeil hos barnet.
• ja til på sikt å kunne åpne for mitokondriedonasjon, som gjør det mulig å hindre at mor overfører mitokondriesykdom hos fosteret ved å erstatte syke mitokondrier med friske mitokondrier fra et donoregg. Metoden åpner med andre ord for at barn kan bli født med DNA fra tre personer.