team1


Publisert: 27.06.18  Skrevet av: Maria Victoria Kjølstad Aanje, Kommunikasjonsrådgiver i Menneskeverd

Å si nei til fosterreduksjon er ikke et angrep på kvinnens rett til selvbestemt abort.

Da Justis- og beredskapsdepartementet i 2016 konkluderte med at fosterreduksjon, også kjent som tvillingabort, var innenfor dagens lovverk, satte mange av oss kaffen i vrangstrupen. Trist var det også å oppleve at KrF og Senterpartiets Dok 8-forslag ble avvist i Stortinget, og at vi i organisasjonen Menneskeverd møtte stengt dør hos helseminister Bent Høie (H). Han ville ikke ta imot de 20 000 underskriftene vi hadde samlet inn.

Nå er saken igjen aktuell fordi medlemmer i Unge Høyre har sagt at de ønsker forbud mot selvbestemt fosterreduksjon uten medisinsk begrunnelse, og at de vil ha saken inn som et eget punkt i ungdomspartiets prinsipprogram. Forslaget ble nedstemt under landsmøtet i helgen med knappest mulig margin.

En utvidelse av lovverket

Det er fundamentale forskjeller på «vanlig» abort og fosterreduksjon. Argumentene om at abortloven angripes og at konservative krefter på nytt prøver å innskrenke kvinners rett til selvbestemt abort, er både villedende og en avsporing av den faktiske debatten.

Da loven om svangerskapsavbrudd ble vedtatt var ikke fosterreduksjon teknologisk mulig, og dermed heller ikke intensjonen til lovgiver. Forarbeidene til abortloven sier heller ingen ting om denne prosedyren. Et forbud mot fosterreduksjon er derfor ikke en innstramming av dagens lovverk, men tvert imot å si nei til en utvidelse.

Fagmiljøet har vært kritiske
Fagmiljøet har vært tydelige på at fosterreduksjon er et vanskelig inngrep som krever høyekspertise. Enkelte leger har sagt at de kvier seg for utføre inngrepet før grensen for selvbestemt abort, og tilråder at dette heller blir gjort mellom 12. og 14. uke ettersom fostrene på et tidligere stadium er for lite utviklet til at inngrepet er medisinsk forsvarlig.

Derfor presiserer Helsedirektoratet at inngrepet også kan utføres etter 12. uke. Inngrepet klassifiseres likevel som selvbestemt abort uten noen form for videre nemndbehandling. Med andre ord har regjeringen utvidet abortlovens grenser, og det uten noen videre formell behandling i Stortinget, slik vanlig prosedyre er med annet lovverk.

Det bør ikke være slik at noe lovverk er mer «hellig» og aldri går ut på dato. Lovverk bør på generelt grunnlag oppdateres ettersom både samfunnet og teknologien tar nye steg. Den må være tilpasset tiden vi lever i.

At det er få som benytter seg av fosterreduksjon, er enda et argument for å forby det. I fjor var det 19 fosterreduksjoner i Norge, der syv skyltes utviklingsavvik. I dag er det også slik at utenlandske kvinner kommer til Norge for å få utført tvillingabort, fordi vi er et av få land som tillater praksisen.

Avansert sortering
Det er flere tungtveiende grunner for at en slik praksis ikke bør tillates i Norge. Ola Didrik Saugstad, professor i barnesykdommer ved universitetet i Oslo, skriver i en kronikk i Aftenposten 24. oktober 2016 at fosterreduksjon «gir en svært begrenset gevinst for gjenværende fostre». Det gir også «en risiko på 10-15 prosent for spontanabort eller svært tidlig fødsel» for gjenværende foster. Barn som blir født svært tidlig kan som kjent få store skader. Menneskeverd er bekymret for de samfunnsmessige konsekvensene ved fosterreduksjon, en praksis som åpner for avansert sortering av menneskeliv.

Store etiske spørsmål
Etter presiseringen om at fosterreduksjon er tillatt og innenfor dagens gjeldende lovverk, har vi som organisasjon mottatt svært mange tilbakemeldinger fra hele landet – også fra folk som er for selvbestemt abort – men som reagerer med sinne på at fosterreduksjon er lovlig. Loven om svangerskapsavbrudd må gjennomgås med tanke på de nye, teknologiske mulighetene som finnes og som vil komme. Loven omhandler store, etiske problemstillinger knyttet til liv og død.

Vi oppfordrer helseminister Bent Høie (H) og regjeringen til å ta opp igjen saken og sette foten ned for en praksis som abortloven ikke tok stilling til da den ble vedtatt i 1978.

Denne teksten sto på trykk i spalten Ytring på NRK sine nettsider, tirsdag 27. juni 2018.