Publisert: 04.01.18 Skrevet av: Maria Elisabeth Selbekk, Informasjonsansvarlig
Den australske legen og dødshjelp-aktivisten, Philip Nitschke, har lansert verdens første 3D-printede selvmordsmaskin.
Maskinen, som har fått navnet «Sarco», er ifølge Nitschke en respons på mangelen av dødbringende medisiner og økt etterspørsel hos eldre. Den kapselformede maskinen kan 3D-printes og settes sammen hvor som helst i verden, og lar brukeren begå selvmord ved et enkelt tastetrykk.
Brukeren må først fullføre et spørreskjema på Internett for å demonstrere mental tilregnelighet og få tilgang til en kode som låser opp maskinen. Deretter kan man legge seg i maskinen, og aktivere den ved enten et tastetrykk, stemmeaktivering eller ved å blunke en sekvens med øynene, tiltenkt lamme pasienter. Maskinen vil fylles med flytende nitrogen, og oksygennivået vil raskt synke mot null. Innen fem minutter er man død. På denne måten vil mennesker kunne ta sitt eget liv uten tilsyn av leger eller utredning på sykehus. Etter personen har utført selvmordet, kan kapselen kobles av og fungere som kiste, mens maskinen vil kunne benyttes på nytt.
Nitschke sier at hensikten med maskinen er å hjelpe rasjonelle mennesker over hele verden til å avslutte livet fredfullt og forutsigbart akkurat når de måtte ønske det.
Argumenter mot innføringen av en slik teknologi er en reell fare for at det kan lede til industrialisering av dødshjelp og selvmord, samt en utglidning av alvoret av å ta sitt eget liv når man ikke engang trenger å ha kontakt med helsepersonell eller andre medmennesker på veien.
Daniel Joachim Kleiven, informasjonsansvarlig i Menneskeverd, kommenterer nyvinningen:
– Det er naivt å tro at man vil kunne begrense et slikt tilbud til et utvalgt gruppe ved upersonlige spørreskjemaer på nett. Vår sivilisasjon har vært veldig dyktig på å finne måter til å lege og berike menneskers liv. Om det å ta selvmord skal gjøres til en mest mulig enkel handling, vitner det om en mentalitet som ønsker å prioritere enkle utveier over den tunge, men viktige jobben med å kommunisere den uendelige, ubetingede verdien til hvert enkelt menneske. Når flere dødbringende midler er få tastetrykk unna, er det grunn til å bekymre seg over at vi finner en sterkere dødskultur som nedvurderer menneskelivet i andre enden.
– Vi må heller fortsette å holde fast ved at alle menneskers liv er verdt å leve, spesielt når man kan oppleve vanskeligheter, perioder med mørke tanker, eller nedsatt funksjonsevne. Om vi heller gjør slike midler lett tilgjengelig, inviteres samfunnet i større grad til å anse enkeltmennesker som en byrde for samfunn, familie eller helsevesen, med en sterkere opplevd forventning om at de skal velge en enkel utvei.