Publisert: 08.03.17 Skrevet av: Ingjerd Våge, Kommunikasjonsrådgiver
I fjor ble det utført 13 169 aborter i Norge. Det er godt over 800 færre enn året før.
Det viser nye tall fra Folkehelseinstituttet som ble publisert onsdag. Antall aborter i 2015 var 14 125.
— Det er meget gode nyheter at antallet går betraktelig ned, sier Maria Victoria Kjølstad Aanje, informasjonsansvarlig i Menneskeverd.
Det er størst nedgang i abortraten blant tenåringer, men også kvinner i begynnelsen av 20-årene får utført færre aborter.
— Det har vært en vedvarende nedgang i abortraten (tallet på aborter per 1000 kvinner) blant kvinner under 25 år. I 1979 var abortraten høyest blant kvinner under 20 år, og fra 1981 fram til 2015 har raten vært høyest for aldersgruppen 20–24 år. I 2016 er det for første gang kvinner i alderen 25–29 år som har den høyeste abortraten, sier Mette Løken, overlege i Abortregisteret i Folkehelseinstituttet, til deres nettside.
Utføres medikamentelt
Medikamentell abort er den vanligste måten å avslutte et svangerskap på. I 2016 ble 87,6 prosent av alle provoserte aborter utført medikamentelt og ikke kirurgisk.
De fleste aborter ble også utført før grensen for selvbestemt abort. I 2016 var det 12 600 selvbestemte aborter i Norge, mens 569 aborter ble utført etter nemndbehandling. 80,7 prosent av alle abortene ble utført før 9. svangerskapsuke.
Forbedringspotensial
For første gang er det kvinner i alderen 25 – 29 år som har høyest abortrate.
— Her er det et stort forbedringspotensial. Vi jobber for at enda flere kvinner som blir uplanlagt gravide, skal kunne bære frem barnet sitt. En måte å gjøre det lettere for kvinner på er å øke engangsstøtten betraktelig, sier Aanje.
Øk engangsstøtten
Studier ledet av professor og overlege på Kvinneklinikken ved Ahus, Anne Eskild, sier at nesten halvparten av kvinner som tok abort fra 2007 til 2010, ikke hadde opptjent rett til foreldrepenger.
— Når en kvinne blir gravid, er det samfunnets ansvar å støtte henne. At engangsstøtten kun er på 61 120 kroner er altfor lite. Har man derimot jobbet seks måneder av svangerskapet, kan man få utbetalt i overkant av 550 000 kroner. Dette er forskjellsbehandling og skaper store sosiale forskjeller, sier Aanje og legger til:
— Det er et gode at kvinner føder barn. Da må vi som samfunn legge til rette for at flest mulig gravide kan velge å beholde barnet sitt fremfor å ta abort. Her må politikerne ta ansvar og være på kvinnens side.