Omsorg ved livets slutt

For de fleste som nærmer seg døden, er det viktigste å oppleve minst mulig
smerte, ha sine nærmeste rundt seg og få god pleie. Det er inntrykket til overlege
Olav Magnus Fredheim, som jobber med palliativ behandling.

Olav Magnus Fredheim er professor i anestesi og smertemedisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, og overlege ved Palliativt Senter på Akershus Universitetssykehus (AHUS). Han har de siste årene kombinert arbeidet med å hjelpe mennesker til å møte døden på en best mulig måte, med forskning på smerte og smertestillende legemidler.

Ivaretar hele mennesket
– Palliasjon handler om å sørge for at den tiden man lever med en dødelig sykdom, blir
best mulig, sier Fredheim. Han forklarer at smertelindring er en viktig del av palliasjon,
men palliasjon har et mye bredere fokus der man ivaretar både kroppslige, sosiale, psykologiske og åndelige eller eksistensielle behov hos pasienten.

– Palliasjon er derfor tverrfaglig og innebærer ofte involvering av både lege, sykepleier, sosionom, ergoterapeut og fysioterapeut. Palliasjon ivaretar ikke bare pasienten, men også familien, legger han til.

– Hvem får palliativ behandling?

– I palliative spesialavdelinger på sykehus og i palliative poster på
sykehjem er det over 90 prosent av pasientene som har kreft. De andre pasientene er stort sett pasienter med alvorlige nevrologiske sykdommer slik som amyotrofisk lateralsklerose (ALS), sier overlegen. Han påpeker at andre pasientgrupper, som for eksempel de med alvorlig hjertesvikt eller alvorlig lungesykdom som KOLS, ofte har mange av de samme behovene og burde hatt et bedre palliativt tilbud i Norge.

Olav Magnus Fredheim mener det palliative tilbudet i Norge er godt sammenlignet med mange andre land. Foto: Privat

– De gangene man ser at en pasient ikke kan overleve en akutt og alvorlig sykdom, gir man også palliativ behandling i intensivavdelinger. Og man kan gi palliativ behandling til alvorlig syke nyfødte dersom de er så syke at de ikke kan overleve nyfødtperioden. I slike tilfeller er det legene og sykepleierne på disse avdelingene som står for den palliative behandlingen, forklarer Fredheim.

Tid sammen
Fredheim har fulgt mange alvorlig syke mennesker helt til siste stund, og han ser at
mange blir flinkere til å prioritere tiden og kreftene sine på det som er viktig for dem.

– Det innebærer ofte å bruke mest mulig tid sammen med de personene som er viktigst
for en, og gjerne å gjøre praktiske forberedelser som skal gjøre det enklest mulig for dem som blir igjen, sier overlegen.

– Hva er de vanligste bekymringene hos pasienter i livets siste fase?

– Når det gjelder bekymringer, er mennesker svært ulike, men bekymringer handler i hovedsak om tre ulike aspekter. Det ene går på bekymringer for selve sykdoms- og dødsprosessen, for eksempel om det vil være smertefullt og om man vil få
den praktiske hjelpen man behøver. Det andre aspektet dreier seg om bekymringer for det som kommer etter døden, det vil si åndelige eller eksistensielle tanker, og det tredje gjelder bekymringer over hvordan det vil gå med familie og venner som skal leve videre, beskriver professoren.

«En verdig død»
Tilhengere av aktiv dødshjelp bruker ofte smerte og lidelse som argument for at pasienter som ønsker det, bør ha mulighet til å få en dødbringende dose medisin. I Norge hevder derimot et klart flertall av norske leger at dødshjelp ikke er nødvendig.

– Hva gjør man i Norge for å gi døende pasienter som lider, en verdig død?

– Hva man legger i begrepet «en verdig død», varierer betydelig. Foreningen som arbeider for å legalisere aktiv dødshjelp i Norge, argumenterer jo for at nettopp det å bli tatt livet av, er en verdig død. Jeg har inntrykk av at det viktigste for de fleste som nærmer seg døden, er at de skal være godt symptomlindret, blant annet når det gjelder smerte, kvalme og angst/uro. Dessuten at de ønsker å ha sine nærmeste rundt seg og å få god pleie. Det virker som de fleste endrer tankene sine om hva som er et verdig liv og en verdig død, etter hvert som de blir sykere. For eksempel ser det ut til at de fleste pasienter opplever at de beholder sin verdighet selv om de blir pleietrengende, forteller overlegen og presiserer at det er under forutsetning av at pleien de får, holder et høyt nivå.

Fredheim understreker samtidig at smertelindring er en viktig del av den palliative behandlingen. Han forklarer at for å unngå en smertefull død, er det viktig å ha god tilgang på sterke smertestillende og beroligende medisiner. Han mener det er store variasjoner i hvor høye doser pasienter behøver for å få lindring.

– En sjelden gang er det nødvendig å kombinere høye doser smertestillende og beroligende medisiner slik at pasienten døser seg gjennom den siste sykdomsfasen, legger han til. Dette kalles for lindrende sedering og brukes kun i tilfeller der smertene ikke kan lindres på andre måter.

Ønsker å løfte kompetansenivået
Sammenligner man Norge med andre land, ser man at vårt land er svært godt stilt. Mesteparten av verdens befolkning har ikke tilgang til palliasjon og grunnleggende symptomlindring, og i mange av verdens fattigste land er det nærmest umulig å få tak i morfin til smertelindring.

Fredheim er glad for at det palliative tilbudet i Norge har blitt vesentlig styrket de siste tiårene, med flere palliative sykehusavdelinger, palliative tilbud i sykehjem, tilbud om videreutdanning i palliasjon for leger og sykepleiere, professorater i palliativ medisin. Men selv om mange pasienter får god hjelp og både kapasiteten og kompetansen øker, mener han at flere pasienter kunne fått mye bedre hjelp dersom kapasitet og kompetanse var enda bedre.

– De palliative spesialavdelingene i sykehus og sykehjem holder et svært høyt nivå. Utfordringen er å løfte nivået i vanlige sykehusavdelinger, sykehjem og hjemmebaserte tjenester – for det er her de fleste pasienter dør. Det vil kreve et systematisk arbeid med å heve kompetansen og god tilgang på råd og veiledning fra palliative spesialavdelinger, mener overlegen.

– For avdelinger og hjemmetjenester som primært arbeider med annet enn palliasjon, er det en utfordring for de ansatte å få tilstrekkelig erfaring og kunnskap, og rammebetingelsene er ofte heller ikke gode nok. Samtidig er det viktig å si at mange hjemmetjenester og sykehjem gjør en god jobb med palliasjon, legger han til.

– Dersom du var helseminister for en dag, hva ville du prioritert for at flest mulig kan få oppleve en verdig død?

– Jeg ville jobbet for at pasienter som dør av andre sykdommer enn kreft, skal få et like
godt palliativt tilbud som pasienter som dør av kreft. Og jeg ville startet en debatt om
hvorvidt befolkningen ønsker at nye helsekroner skal gå til kostbare tiltak som bare kan
gi kortvarig forlengelse av livet, eller til tiltak som kan gjøre den siste tiden best mulig, svarer Fredheim.