Norge får ny bioteknologilov
Torsdag 24. mai banket Odelstinget gjennom den nye bioloven. Nå åpnes det for forskning på befruktede egg og sortering av alvorlig syke embryoer.Odelstinget banket gjennom ny bioteknologilov torsdag 24. mai. Høyre og KrF stemte imot.
Loven åpner for forskning på overtallige befruktede egg, sykdomstesting av embryo og vevstesting av embryo for å skape donorbarn. Ved årsskifte trer den nye bioloven i kraft.
Den nye loven ble vedtatt av regjeringspartiene Ap, SV og Sp med støtte fra FrP.
Helseminister Sylvia Brustad mener ikke sykdomstesting strider mot formålsparagrafen i bioloven som sier det skal være plass til alle i samfunnet.
Tro og tvil
– Dette hanlder om tro og tvil, sa Harald T. Nesvik (FrP) da han innledet den to timer lange debatten i Odelstinget. Og det var nettopp det debatten handlet om, tro på forskning fra befruktede egg og å sette friske barn til verden til tvil om vi noen gang vil få den kunnskapen fra befruktede egg og konsekvensene av sortering av embryo.
Et tilbakeskritt
Debatten var både prinsippiell og personlig. Høyre og KrF stemte mot alle punkter i den nye loven.
– Er dette et fremskritt? Jeg mener det snarere er snakk om et tilbakeskritt når vi skal velge bort alvorlige syke, sa Sonja Sjølie (H).
Både SV, Sp og FrP erkjente de etiske utfordringene knyttet til loven. Enkelte uttrykte og personlig tvil omkring sykdomstesting og donorbarn. Men de endte opp med å stemme for loven alle sammen.
– Jeg synes det er synd at regjeringspartiene velger å følge legemiddelindustrien fremfor handikaporganisasjonene, sa Knut Arild Hareide (KrF).
Blant andre Norsk Forbund for Utviklingshemmede har gått sterkt ut mot sykdomstesting.
– Skal vi heller kast eggene? Spurte Nesvik (FrP) og utfordret KrF og Høyre i spørsmålet om forskning på befrukted egg.
– En urett kan ikke legitimere enn annen, svarte Sjølie og forklarte at hennes motiv var å verne om embryoet. Hun la ikke skjul på at hun både var imot abort og mente det var etisk utfordrende å forholde seg til de lovene som ikke gir embryoet rettsvern.
Enkel sak for Ap
Eneste parti som ikke mente det fantes etiske betenkeligheter i hverken forskning på befruktede egg eller bortsortering av syke embryoer, var Ap.
– Den nye loven strider ikke mot formålsparagrafen. Dette handler ikke om å unngå syke barn, sa statsråd Sylvia Brustad (Ap) i sitt innlegg.
Jan Bøhler (Ap) og helsemnister Sylvia Brustad gav klart uttrykk for at de mener grensen for det etisk betenkelige går der man manipulerer med menneskets DNA. Inntil da, er det alt risikofritt.
0 Comments on "Norge får ny bioteknologilov"