– Hva med gamle som føler seg til bry for andre?

Debatten rundt dødshjelp har blusset opp igjen. 

Tekst: Maria Victoria Kjølstad Aanje   Foto: iStock

Komiker for dødshjelp

Etter at Anne Kat Hærland flagget sitt syn på dødshjelp, har debatten blusset opp igjen i sosiale medier. Lars Ødegård, spesialrådgiver i Norges Handikapforbund, og tidligere leder av Bioteknologirådet, problematiserer den såkalte «dødsomsorgen», slik Hærland definerer den, ved å stille fem spørsmål tilbake. Ødegård sier at vi alle blir berørt av tragiske skjebnehistorier der pasienten er alvorlig syk og ikke lenger opplever livet sitt som verdig. NRK viste for få dager siden en historie om en ung mann som ikke fikk avslutte livet slik han selv ønsket, og hvor både han og hans nærmeste opplevde en uverdig livsavslutning som kunne blitt annerledes om hans liv hadde blitt avsluttet med å gi han en dødbringende sprøyte.

LES OGSÅ: Fem personer får dødshjelp daglig

Vanskelig å regulere

Selv om dette er hjerteskjærende, er ikke dødshjelp måten å løse sykdom og lidelse på, mener Ødegård. – Vi må stille oss spørsmålet om hvem som skal vurdere hvilke liv som er verdt å leve eller ikke? Hvilke kriterier skal gi utslag for å «få lov til dø» eller «nei, du må fortsette å leve»? spør han og fortsetter å problematisere dødshjelp ved å sette det i et større perspektiv:

• Om det er min egen vilje som skal avgjøre, skal min avgjørelse være uinnskrenket, eller hvordan skal den selvvalgte vilje avgrenses?
• Skal friske mennesker som ønsker å avslutte livet få mulighet til aktiv dødshjelp fra helsevesenet? Hva med barn eller psykisk syke?
• Hva med gamle som føler seg til bry for andre? Hva med alvorlig syke som har fått avslag på hjemmerespiratorbehandling eller kostbare medisiner som kunne forlenge livet og forbedret livskvaliteten?
• Kan en etablert praksis for aktiv dødshjelp medføre at vi etterhvert får omgivelser og et samfunn som nærmest forventer at aktiv dødshjelp bør være eneste alternativ?
• Det er ikke vanskelig å finne enkeltstående eksempler på at en aktiv handling for å påskynde en uungåelig død ville vært forståelig og ønskelig. Likevel, om vi ikke klarer å gi svar på de ovennevnte spørsmål, kan vi da gjøre aktiv dødshjelp til en del av det norske helsetjenestetilbudet?

LES OGSÅ: – Vi skal hegne om livet så lenge det er der

God omsorg

Menneskeverd er Norges eneste livsvernorganisasjon og opptatt av at mennesker i en sårbar fase skal bli møtt med helhetlig lindrende omsorg, verdighet og forståelse uten at dødshjelp blir et alternativ. Det er viktig at vi ser litt lengre – spesielt i debatter som omhandler liv og død, og at dette kommer frem for leserne. Norsk helsevesen har gjort store fremskritt innen medisinsk lindning og palliativ omsorg gjennom de siste tiårene. Nå er det mulig å behandle døende pasienter med god lindrende palliativ behandling, slik at man kan oppleve å gå en verdig død i møte. Innføring av eutanasi vil bety at vi som samfunn kapitulerer i møte med sykdom og død. Det er et iskaldt signal å sende til sårbare individer.

LES OGSÅ: Et iskaldt signal

Definisjoner:

• Eutanasi: En leges intenderte (tilsiktede) drap på en pasient ved å injisere medikamenter, på personens frivillige og kompetente forespørsel.
• Legeassistert selvmord: En leges intenderte (tilsiktede) hjelp til en person i dennes selvmord, ved å skaffe til veie medikamenter som vedkommende kan innta selv, på personens frivillige og kompetente forespørsel.
• Ikke-frivillige og ufrivillige medisinske drap: Ikke-frivillig: Pasienter som ikke er kompetente (senildemente, nyfødte) og dermed ikke kan spørre om eutanasi. Ufrivillig: Pasienter som er kompetente, men som ikke har spurt om eutanasi.
• Behandlingsbegrensning: Å avslutte eller unnlate å starte opp nytteløs behandling. Dette er ikke eutanasi.