Forestill deg at du er Maria. Hun har nettopp oppdaget at hun er gravid. Hun har alltid hatt uregelmessige menstruasjoner og husker ikke sist hun menstruerte. Maria og de andre kvinnene i teksten under kunne ha vært ekte personer.

Av Anne Eskild, professor i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Med dagens abortlov

Maria er nærmest i sjokk, ringer sykehuset og ber om time til abort. Under ultralydundersøkelsen forut for aborten, viser det seg at fosterets størrelse tilsvarer rundt 17 ukers graviditet. Det er turnuskandidaten som undersøker henne. Maria er en av 15 abortsøkende den dagen. Det er satt av omtrent 20 minutter per abortsøkende kvinne. Maria ser ikke ultralydbildene av fosteret. «Du kan ikke få abort-pille i dag. Din begjæring må behandles i abortnemnd siden du er kommet så langt i graviditeten», sier legen. «Vil du jeg skal sende din begjæring videre til nemnda?» «Ja», sier Maria, enda mer fortumlet.

Marias mann vil ikke ha flere barn. De har allerede to barn, bor trangt og har dårlig råd.  Maria får tenkt seg om i løpet av helga. Hun kan godt tenke seg et barn til, og svangerskapet er jo nesten halvgått. Hun har sett sine to tidligere barn i svangerskapsuke 18–19 ved hjelp av ultralyd.

Paret møter i nemnd. Mot slutten av møtet ber nemnda om å få snakke med Maria alene. Da får Maria formidlet at det nå er mannen som ønsker abort. «Vil du vi skal avslå begjæringen», spør nemnda? «Ja», sier Maria. «Jeg har ikke krefter eller mot til konflikt. Men hvis dere bestemmer, har ikke jeg noe valg.»

Det finnes kvinner som Maria. Hadde ikke nemnda eksistert, ville hun antakelig fått abortpille ved sin første konsultasjon, dratt hjem og blitt innlagt til behandling for oppstart av rier to dager senere.

Forslaget til ny abortlov inneholder ikke krav om veiledning eller tenkepause for kvinner som søker abort opp til utgangen av den 18. uken. Det er ikke alltid de som trenger mest hjelp og støtte som ber om det.

Med morgendagens abortlov?

Forestill deg at du er en nyutdannet lege, og din oppgave er å undersøke kvinner og deres graviditeter før en abort. Anna som er 40 år, kommer inn på kontoret ditt. Hun har ingen barn. Du undersøker fosteret, og størrelsen på fosteret tilsvarer utgangen av 17. svangerskapsuke. Anna husker ikke sikkert siste menstruasjon. Den var kanskje for fire–fem måneder siden. Hun har hatt så mye å tenke på fordi hun og partneren har planlagt en ett-års jordomseiling med avreise om en måned. Anna har lyst på barn i framtida. Men ikke nå.

Miriam er neste pasient. Hun har to sønner og ønsker seg en jente. Hun hadde siste menstruasjon for 14– 15 uker siden. Hun har nettopp fått beskjed om at blodprøven, som hun tok i Sverige, viser at fosteret er en gutt.

Kan du si noe som lege? I så fall hva? Dette er kvinnens valg. Ikke ditt, må du minne deg selv om. Pasientene får abortpillen under konsultasjonen og avtale om innleggelse for igangsetting av rier om to dager.

Er nemnder etter uke 12 unødvendige?

Argumentene for ny abortlov har vært at nemndene er unødvendige, og at kvinner føler seg nedverdiget i møtet med nemnd. Det er forståelig at kvinner som har vært til krevende utredninger på grunn av misdanning hos fosteret, synes det. Men kvinnen har ingen møteplikt i nemnda. Hun vil likevel få innvilget abort hvis fosteret er alvorlig sykt.

Kvinners behov og årsak til abortbegjæring er ulike. Omtrent halvparten av alle som begjærer senabort, har friske fostre. Det finnes kvinner og fostre som kan ha nytte av et møte i nemnd i stedet for abortpille ved første konsultasjon.

Hvorfor skal vi forandre nåværende abortlov? Det er ikke stor motstand i befolkningen mot loven vi har. Hvordan veiledning og informasjon om senaborten skal gis, er knapt beskrevet i forslaget til ny abortlov. Selvbestemt abort innen utgangen av den 18. svangerskapsuken vil i verste fall medføre at kvinnene som har størst behov, ikke får tilstrekkelig veiledning eller medisinsk informasjon før aborten.

Artikkelen er hentet fra medlemsbladet Vern om Livet nr. 4-2024

Illustrasjon: Karin Kvalvik Johansen