Menneskeverd deltok 8. oktober i høring på Stortinget om ny abortlov. Dette er Menneskeverds skriftlige høringssvar.
Høringssvar til komitebehandling av «Lov om abort», 08.10.24
Notat med hovedsynspunkter til lovforslaget (alle uspesifiserte henvisninger er til proposisjonen)
Endret syn på fosteret siden 1970-tallet
For 40 år siden var det vanlig å høre argumenter om fosteret som en celleklump eller en kroppsdel som enkelt kunne fjernes. I dag er disse argumentene borte fordi kunnskapen om fosterets menneskelighet er allmenn. Ved uke 18 er fosterets organer utviklet, det reagerer på omgivelsene, lager ansiktsuttrykk og har et eget fingeravtrykk. Også de som ønsker å fjerne nemnden, erkjenner at fosteret er et menneske med rettigheter. Fosterets rettigheter er også bekreftet i proposisjonen (f.eks. i innledningen s. 8). Spørsmålet vil da dreie seg om når det eventuelt er etisk akseptabelt å avslutte et påbegynt menneskeliv og hvilket rettsvern mennesket i sitt første livsstadium skal ha.
I proposisjonen støtter regjeringen prinsippet om at «fosteret har en moralsk verdi som samfunnet har en plikt til å beskytte» (sitert fra Abortutvalget, s.21 i prop.) Den understreker at ett av flere viktige formål med loven «å sikre respekten for det ufødte liv» (s 32). Vi er derfor tilfredse med at å «sikre respekten for det ufødte liv» er tatt inn i formålet. Samtidig er det et stort paradoks at rettsvernet til fosteret styrkes fra eksisterende lov på den ene siden, samtidig som fosterets juridiske rettsvern betydelig svekkes på den andre siden. Mye sterkere enn tidligere tilkjennes fosteret verdi som individ; samtidig fratas det juridiske rettigheter til nærmere halvveis i svangerskapet. På dette grunnlag mener vi at forslaget om å utvide grensen for selvbestemt abort må avvises av Stortinget.
Fosterets rettigheter vil svekkes betydelig
Menneskeverds grunnholdning er at ethvert liv starter ved befruktning, og da får vi også del i det universelle menneskeverdet. Det at vi i det hele tatt har en abortlov understreker at samfunnet mener at fosteret er et individ med egenverd. Spørsmålet om når fosteret får juridisk vern, er uløselig knyttet til når vi tilkjenner at menneskelivet får verdi. Et eksempel på dette er gravferdsloven og Helsetilsynets Retningslinjer for håndtering av aborterte fostre som skiller mellom et abortert foster før og etter uke 12, der fosteret etter denne grensen som hovedregel blir lagt ned i vigslet jord ved gravferd eller en minnestund.
Abortloven er en avveiingslov som skal veie ulike hensyn opp mot hverandre. I spørsmålet om abort må kvinnens rett til selvbestemmelse veies opp mot fosterets rett til liv. Nemnden er der for å ivareta fosteret som et eget individ med tilhørende rettigheter. I dagens abortlov trer nemnden inn som en ivaretaker av fosterets hensyn etter uke 12. Å flytte grensen for selvbestemmelse til nærmere halvgått svangerskap innebærer en kraftig svekkelse av fosterets juridiske rettigheter. Nemndens viktigste oppgave er å vurdere om begjæringen om svangerskapsavbrudd tilfredsstiller kriteriene for senabort. Disse kriteriene er et uttrykk for hvilke grunner samfunnet mener er akseptable for abort sent i svangerskapet. Dette viser abortnemndens viktigste funksjon: De skal verne om våre felles verdier som samfunn i møte med spørsmål som handler om å avslutte et liv.
En spørreundersøkelse utført av Norstat bestilt av Sex og samfunn, Amathea og Menneskeverd viser at mange av de kvinnene som oppgir at valget om abort har vært vanskelig å leve med i ettertid blant annet viser til opplevelsen av å stå alene i valget eller ikke få støtte. For disse kvinnene kan nemnden være med og gi myndighet til beslutningen. En av begrunnelsene for å heve abortgrensen til 18 uker er at nemnden er en unødvendig belastning for kvinnene. Regjeringen foreslår imidlertid å beholde nemnden etter uke 18, og dermed svekkes dette argumentet. Hvis nemnden har en viktig funksjon etter uke 18, så er det ikke troverdig at den ikke også har en viktig funksjon i uke 17 eller tidligere.
Det er sannsynlig at antallet abort vil øke
Vi kan ikke vite med sikkerhet hvordan en utvidelse av grensen for selvbestemmelse vil slå ut på aborttallene i Norge. Videre er det verdt å merke seg to forhold ved dagens nemndordning: For det første ble 27 av søknadene om senabort avslått i primærnemnden i 2023 (Rapport om svangerskapsavbrot 2023, tabell 12). Selv om mange av disse ble innvilget i klagenemnden, var det altså ganske mange anmodninger som primærnemnden mente at ikke oppfylte de relativt åpne kriteriene i dagens lov, eller der nemnden er bekymret for abortpress. Hvis vi ser på samtlige begjæringer sammenliknet med hvor mange som faktisk ender med å ta abort er tallene betydelige: «10–15 prosent av kvinnene som begjærer senabort, tar ikke abort – enten fordi begjæringen blir avslått, fordi de trekker begjæringen, eller fordi de ikke møter opp til abortbehandlingen som er innvilget. Det kan hende at nemnder forebygger abort hos kvinner som er usikre.» (Eskild/Haavaldsen, Aftenposten 28.08.24) Sverige, som kulturelt står nært Norge, har dobbelt så høy forekomst av abort per tusen kvinner som Norge (Ragnhild Ørstavik, «Tallenes aborttale», Tidsskrift for Den Norske Legeforening). Vi er bekymret for at utvidet abortgrense vil føre til endringer i holdninger over tid slik at aborttallene øker.
Retten til å fullføre svangerskapet
Menneskeverd er tilfredse med at Abortlovutvalgets forslag om å gi rett til å fullføre svangerskapet er tatt med i forslaget til ny abortlov (§1). Vi har gjennom årene hørt en rekke historier om gravide kvinner som ved funn av avvik blir møtt av helsepersonell med en forventning og oppfordring om svangerskapsavbrudd. Dette har blitt forsterket etter endringene i Bioteknologiloven i 2020, som innførte fosterdiagnostikk/screening som et tilbud for alle gravide. Disse påpeker også at informasjonen ofte ensidig fokuserer på risikofaktorene og ulempene ved å få barn med f.eks. Downs syndrom. Forslaget vil dermed gi en trygghet for de som kjenner at det å bære frem et barn vil være en byrde for samfunnet.
Det er heller ikke uvanlig at den gravide blir utsatt for ulike former for press fra barnefar eller andre. I disse tilfellene er nemndbehandlingen og abortgrensen i seg selv en buffer for å sikre denne gruppen retten til å velge å fullføre svangerskapet. For kvinner som opplever press fra familie eller partner om å ta abort, fungerer nemnden som en beskyttelse for mor og barn. Denne beskyttelsen faller bort dersom grensen for selvbestemmelse utvides.
Abort på bakgrunn av egenskaper
Nemndbehandling er i dag en buffer mot at fostre med mindre alvorlige tilstander aborteres. Vi er bekymret for abort på foster med mindre alvorlige tilstander. En undersøkelse viser for eksempel at ni av ti som får vite at fosteret at fosteret har leppe-gane-spalte, velger abort i Israel (The early prenatal diagnosis of cleft lip and the decision-making process. Z. Blumenfeld, I. Blumenfeld, M. Bronshtein). Etter hvert som fostertestene blir mer utviklet, kan vi få kunnskap om nær sagt alle genetiske tilstander tidlig i fosterlivet. Vi vet ingenting om hvordan holdningene til abort vil utvikle seg i fremtiden. Det gjør oss bekymret for økt sortering i fosterlivet. Hvis vi fjerner nemnden, sender vi et signal om at samfunnet aksepterer abort på grunnlag av mindre alvorlige sykdommer og avvik. Vi er for øvrig helt enig med regjeringen at det er viktig å evaluere Bioteknologiloven (kap. 4), men mener at den burde ventet på at evalueringen ble ferdigstilt før den legger frem nytt forslag til abortlov.
Nemnden gjør det også per i dag vanskeligere å ta abort på grunnlag av kjønn. Per i dag er dette ivaretatt ved at helsepersonell ikke har lov til å opplyse om kjønn før uke 12. Vi kan ikke se at lovforslaget innebærer en endring av dette. Dermed åpner forslaget slik det nå er formulert for kjønnsselektiv abort mellom uke 12 og uke 18. Menneskeverd er bekymret for at kjønnsseleksjon vil forekomme i Norge som følge av dette lovforslaget. I 2012 varslet daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen helsetilsynet etter en undersøkelse på Rikshospitalet som sannsynliggjorde at abort på grunnlag av kjønn også forekommer i Norge. Europarådet vedtok året før en resolusjon med en rekke tiltak mot kjønnsseleksjon i Europa. Proposisjonen viser også til FNs barnekomité som flere ganger har kritisert medlemsstatene for å åpne for kjønnsselektive aborter (s. 23). Å legge til rette for at det er mulig å velge bort et barn på grunnlag av kjønn, vil stå i direkte motsetning til forbudet mot diskriminering i likestillings- og diskrimineringsloven.
Abort nær levedyktighetsgrensen
Jo senere i svangerskapet aborten foretas, jo mer likner det på en vanlig fødsel. Fosteret er blitt større, og i realiteten vil abort etter ca. uke 16 være å føde et dødfødt barn. Det er også en betydelig usikkerhet ved å fastslå fosterets alder (Eskild/Haavaldsen, Aftenposten 28.08.24). Det kan være en stor påkjenning for kvinnen, og det er ikke uvanlig at barnet viser livstegn når det kommer ut. For helsepersonell er det i dag en form for trygghet å vite at senaborter er nemndbehandlet og at de følgelig har en begrunnelse i tråd med abortlovens kriterier, altså en begrunnelse samfunnet har gått god for. Denne tryggheten vil bortfalle ved utvidet selvbestemmelse.
Vi mener det er viktig at helsepersonells reservasjonsrett er slått fast i loven (§24). Dette vil være en trygghet for dem som ønsker å fritas av samvittighetsgrunner. Samtidig kan ikke dette erstatte dagens nemndsordning som uttrykkelig slår fast at kriteriene for abort er til stede så sent i svangerskapet. Generelt er vi bekymret for flere og dårligere begrunnede aborter sent i svangerskapet. Helsepersonell som får kunnskap om abort på helt friske fostre på grunnlag av uønsket kjønn eller press fra partner, vil stå maktesløse før uke 18 med regjeringens forslag.
Vi er også bekymret for at en utvidelse til uke 18 vil være med å berede grunnen for en utvidelse til uke 22 i neste omgang (som Magelssen og Kvittum Tangen påpeker i sin dissens i NOU 2023:29).
Lovfestet rett til informasjon, veiledning og oppfølging
Menneskeverd støtter for øvrig forslagene om lovfestet rett til veiledning i forkant og oppfølging i etterkant av en abort (§23). Den nevnte spørreundersøkelse vi foretok sammen med Amathea og Sex og samfunn viser at svært mange kvinner ønsker noen å snakke med i valgsituasjonen.
Selvbestemt fosterantallsreduksjon/flerlingeabort
Menneskeverd er svært kritisk til forslaget om å fjerne nemndbehandling ved fosterantallsreduksjon. Dette er begrunnet i risikoen for spontanabort for gjenværende fostre. Etter uke 14 øker risikoen for komplikasjoner også for kvinnen selv. Vi er også svært bekymret for den direkte seleksjonen som skjer hvis et av fostrene har sykdommer/utviklingsavvik. Sorteringsaspektet blir tydeligere når et av fostrene velges bort som følge av sykdom/avvik. Dette mener vi også er i strid med intensjonen om å hindre at loven virker diskriminerende (s. 7). Vi er bekymret for at dette også vil gjelde ved mindre alvorlige tilstander som påvist leppe-gane-spalte på kun en av tvillingene. Til sist mener vi at de potensielle psykiske virkningene for den gjenværende tvillingen (ved tap av sitt tvillingssøsken) tilsier at denne type aborter bør nemndbehandles.
Oppsummering
Å flytte grensen for selvbestemmelse til uke 18 innebærer en kraftig svekkelse av fosterets juridiske status og rett til liv. Dette vil også svekke rettighetene til gravide som er utsatt for press. Vi er også svært kritiske til å fjerne nemndbehandling for flerlingeabort før uke 18.
Morten Dahle Stærk
Generalsekretær
Maria Elisabeth Selbekk
Assisterende generalsekretær