Her kan du lese Menneskeverds høringssvar til «NOU 2023: 29 Abort i Norge – Ny lov og bedre tjenester», som blant annet foreslår å fjerne nemndene og utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18.

Menneskeverd takker for muligheten til å kunne gi høringssvar til NOU 2023: 29 Abort i Norge, og vil takke Abortutvalget for et omfattende arbeid. Menneskeverds hovedkommentarer til NOUen kan oppsummeres i følgende punkter:

  1. Menneskeverd er sterkt kritiske til forslaget om å utvide grensen for selvbestemmelse til uke 18 fordi det vil innebære en radikal svekkelse av fosterets eksisterende rettigheter. En utvidelse fra uke 12 til uke 18 innebærer at vi omdefinerer hva et menneske er, når et liv får verdi og når det har krav på juridisk vern.
  2. Menneskeverd etterlyser en presisering av formålsparagrafen til abortloven hvor det presiseres at samfunnet ønsker færrest mulig aborter. Dette er en del av dagens formålsparagraf, og understreker at abort både er et etisk dilemma og at det skiller seg fra andre deler av helsevesenets tilbud.
  3. Retten til å fullføre svangerskapet bør gjøres eksplisitt i lovverket som et signal til de som opplever et press om å utføre abort.
  4. Åpningen for mer fosterdiagnostikk kombinert med en høyere abortgrense vil åpne opp for mer selektiv abort.
  5. Menneskeverd frykter en utvidelse av selvbestemmelsesgrensen til uke 18 blir første steg på veien mot en utvidelse av grensen til uke 22, dagens grense for levedyktighet.
  6. Menneskeverd støtter forslagene om lovfestet rett til veiledning i forkant og oppfølging i etterkant av en abort. Svært mange kvinner etterlyser veiledning og støtte i en valgsituasjon, og en styrking av dette tilbudet understreker også at en abort for mange er et krevende valg.


Kommentarer til forslaget om selvbestemmelse til uke 18
Menneskeverds grunnholdning er at ethvert liv starter ved befruktning, og da får vi også del i det universelle menneskeverdet. Ideen om menneskeverd omfatter også de ufødte, og med det medfølger det er sett med rettigheter, blant annet retten til liv. Vi er alle mennesker med det samme iboende menneskeverd og tilhørende menneskerettigheter.

Det at vi i det hele tatt har en abortlov understreker at samfunnet mener at fosteret er et individ med egenverd. Dersom ikke fosteret har noen egen verdi, hadde det heller ikke vært behov for en abortlov. Det er derfor langt fra likegyldig hvordan vi som samfunn ivaretar fosterets rettigheter.

I dagens lovverk regnes fosteret som et menneske med tilhørende rettigheter fra uke 12, og ved å øke denne grensen endrer vi som samfunn synet på hva et menneske er og når det har krav på vern.

Abortloven er en avveiingslov som skal veie ulike hensyn opp mot hverandre. I spørsmålet om abort må kvinnens rett til selvbestemmelse veies opp mot fosterets rett til liv. I dagens abortlov trer nemnden inn som en ivaretaker av fosterets hensyn etter uke 12. Å flytte grensen for selvbestemmelse til uke 18 innebærer en kraftig svekkelse av fosterets juridiske status. Nemnden er der for å ivareta fosteret som et eget individ med tilhørende rettigheter.

Når starter menneskelivet?
Spørsmålet om tilgang til abort og på hvilke kriterier dette skal skje, berører derfor grunnleggende eksistensielle spørsmål knyttet til vårt menneskesyn. Ved befruktningen blir et nytt menneskelig individ til, og herfra vil det ufødte barnet, med mindre svangerskapet blir avbrutt, utvikle seg kontinuerlig frem til fødsel. Livskoden ligger gjemt i menneskets DNA helt fra befruktningen, og alle mennesker har en gang vært et befruktet egg, et embryo og et foster. Spørsmålet om når fosteret får juridisk vern, er uløselig knyttet til når vi tilkjenner at menneskelivet får verdi. Et eksempel på dette er gravferdsloven og Helsetilsynets Retningslinjer for håndtering av aborterte fostre som skiller mellom et abortert foster før og etter uke 12, der fosteret etter denne grensen som hovedregel blir lagt ned i vigslet jord ved gravferd eller en minnestund. Dette må man ta høyde for dersom man endrer abortgrensen i Norge. En utvidelse fra uke 12 til uke 18 innebærer at vi omdefinerer hva et menneske er, og når ufødte individer av menneskeslekten har krav på juridisk vern. Det er en degradering av menneskeverdet å omdefinere dette.

Selv om kunnskapen om fosterets utvikling ikke er ny, er tilgangen til denne informasjonen radikalt endret siden lov om selvbestemt abort ble vedtatt for over 40 år siden. Alle gravide kvinner og hennes nærmeste kan følge utviklingen i fosterlivet gjennom hele svangerskapet. Kunnskapen om at hjertet begynner å slå allerede etter 3–5 uker inn i svangerskapet eller at fosteret etter få ukers utvikling ser ut som et lite menneske, er allmennkunnskap. Dette muliggjøres gjennom en kombinasjon av informasjonssamfunnet, teknologisk utvikling og etter hvert tidlig ultralyd som kan finne sted allerede i uke 9. Denne utviklingen har endret retorikken knyttet til diskusjonen om abortloven. For 40 år siden var det vanlig å høre argumenter om fosteret som en celleklump eller en kroppsdel som enkelt kunne fjernes. I dag er disse argumentene borte fordi kunnskapen om fosterets menneskelighet er allmenn. Debatten tar ikke lenger utgangspunkt i at fosteret ikke er et menneske; selv de som ønsker å fjerne nemnden, erkjenner at fosteret er et menneske med rettigheter. Spørsmålet vil da naturlig nok dreie seg om når det eventuelt er etisk akseptabelt å avslutte et påbegynt menneskeliv og hvilket rettsvern mennesket i sitt første livsstadium skal ha.

Nemndens oppgave er å ivareta fosterets rettsvern:
Spørsmålet om abortnemndenes formål og berettigelse er nært knyttet til spørsmålet om når fosteret tilkjennes verdi og dermed rettigheter som et menneskelig individ. Nemndens oppgave er å ivareta fosteret som et menneske med rettigheter. I dag er denne grensen satt til uke 12, og begjæring om svangerskapsavbrudd må etter dette behandles i en nemnd. Den er en juridisk instans som er tilkjent den nødvendige kompetanse for å ta beslutninger av medisinsk og etisk karakter. Den skal ivareta og sikre balanse mellom mors rett til selvbestemmelse over eget liv og egen kropp, og det lovbestemte vernet om det ufødte liv. Motstriden mellom mors rettsvern og vernet om det ufødte livet gjør at mor blir inhabil til å ta avgjørelsen alene.

Nemnden skal vurdere om begjæringen om svangerskapsavbrudd tilfredsstiller kriteriene for abort etter uke 12. Disse kriteriene er et uttrykk for hvilke grunner samfunnet mener er akseptable for abort sent i svangerskapet. Dette viser abortnemndens viktigste funksjon: I de tilfellene hvor ikke fosteret har en alvorlig sykdom eller der det ikke er tungtveiende sosiale årsaker til svangerskapsavbrudd, bør samfunnet gi fosteret et vern. Ingen ønsker at abort på friske fostre uten tungtveiende grunner skal forekomme i uke 18; da bør det heller ikke være lovlig. Dette vernet faller bort hvis nemnden fjernes.

Det argumenteres av og til med at kvinnen er fosterets viktigste forsvarer. De aller fleste foreldre er selvsagt de beste til å ivareta ansvaret for sine barn, men vi har likevel behov for ulike instanser som taler barnets sak, som f.eks. barnevernet. Ingen kan ivareta rettsvernet for begge parter når de selv er part i en sak. Dette er den juridiske grunnen til at nemnden eksisterer: Fordi fosteret skal tilkjennes et rettsvern (fra uke 12), må en instans sikre dette vernet på vegne av samfunnet. Ønsker man å fjerne nemnden, men beholde fosterets rettsvern, så må man erstatte den med en annen juridisk instans som ivaretar fosterets rettsvern. Ved å fjerne nemndens beslutningsmyndighet, fjernes samtidig fosterets rettsvern. Dersom man fjerner fosterets rettsvern, så har man omdefinert når fosteret tilkjennes verdi og dermed rettigheter som et menneskelig individ.

Fosterets rettsstilling:
Lovverket må gjenspeile det etiske dilemmaet abort-spørsmålet er. Barn, også ufødte, har en selvstendig rettsstilling uavhengig av mors rettsstilling. Grunnloven og EUs menneskerettskonvensjon oppstiller en rett til vern om livet. I dag er denne grensen her i Norge satt til uke 12.

Det er fostrets rettsstilling som er oppe til debatt når Norge skal få en ny abortlov. Spørsmålet vi må stille oss blir da: Når mener vi som samfunn at et foster blir et menneske med tilhørende juridiske rettigheter? Om vi ønsker å endre dagens lovverk og samtidig ivareta menneskesynet som ligger til grunn, kan vi ikke fjerne abortnemnden uten å erstatte nemndordningen med en annen juridisk myndighet som kan ivareta barnets rettsvern. En abortnemnd er en konsekvens av hvordan vi innretter lovverket omkring fosterets rettsstilling. Nemndens rolle og funksjon er det juridiske mandat som trer i kraft som en konsekvens av dagens definisjon om når et foster blir et menneske. Ulike rettigheter blir i dag gradvis sterkere etter hvert som fosteret nærmer seg levedyktighet og fødsel.

Abortlovens formålsparagraf:
I utvalgets forslag til ny abortlov, står det i formålsparagrafen at loven «skal sikre respekten for det ufødte liv», og dette er et viktig punkt. Likevel mangler formålsparagrafen en egen formulering om at samfunnet har et mål om færrest mulig aborter, slik det er formulert i dagens formålsparagraf. Denne formuleringen bør ikke fjernes, da den understreker at abort både er et etisk dilemma og at abort skiller seg fra andre deler av helsevesenets tilbud.

Abortloven skal avveie viktige hensyn i spørsmål som berører liv og død, og avveie rettighetene mellom mor og barn. Grunnen til at vi har en abortlov, er fordi ulike rettigheter potensielt er i strid med hverandre. Loven er laget for å avveie disse rettighetene. Det følger av dette at både moren og barnet har legitime interesser. Hadde du ikke hatt to interesser, så hadde vi ikke trengt en abortlov. Menneskeverd er derfor opptatt av å presisere at abortloven først og fremst er en avveiningslov, ikke en rettighetslov.  Dette ser man blant annet ved at samtlige politiske partier i Norge, også de som vil utvide grensen for selvbestemmelse, anerkjenner det faktum at abort griper inn i en eksisterende rettighet. Dette er perspektiver Menneskeverd mener bør få plass i abortlovens formålsparagraf: Kunnskapen om hva et foster er, at fosteret har verdi, at en abort er et etisk dilemma og at abortloven er til for å avveie hensynet mellom kvinnen og fosteret. Det bør også komme fram i abortlovens formålsparagraf at barnet har en selvstendig rettsstilling uavhengig av mor.

Retten til å bære frem:
Retten til å fullføre svangerskapet bør gjøres eksplisitt i lovverket som et signal til de som opplever et press, og en trygghet for de som kjenner at det å bære frem et barn vil være en byrde for samfunnet.  Per i dag gir staten tilbud om tidlig ultralyd, og det er mulig å avdekke ulike avvik gjennom svangerskapets løp. Dette skaper en direkte forventing om at barn med avvik vil innebære en ekstra byrde både for en selv og de rundt. På grunnlag av denne endringen i svangerskapstilbudet, vil det være spesielt viktig å få med at retten til å bære frem må veie like tungt som retten til å avbryte gjør i dag.

Innføringen av tilbudet om tidlig ultralyd har også gitt noen alvorlige utfordringer. Andelen tilbakemeldinger fra gravide kvinner som ved funn av avvik blir møtt av helsepersonell med en forventning og oppfordring om svangerskapsavbrudd, er bekymringsverdig. Dette er en alvorlig utvikling, og Menneskeverd mener derfor at retten til å fullføre svangerskapet må bli tatt med som et selvstendig punkt i forslaget til ny lov om svangerskapsavbrudd.

Kvinner blir med en utvidet rett til selvbestemmelse overlatt til seg selv, ofte i en vanskelig situasjon, og må selv stå for valget om å avbryte eller fullføre et svangerskap. For noen er dette en myndiggjøring og lettelse, for andre er det en stor ekstrabelastning. En spørreundersøkelse utført av Norstat bestilt av Sex og samfunn, Amathea og Menneskeverd viser at mange av de kvinnene som oppgir at valget om abort har vært vanskelig å leve med i ettertid blant annet viser til opplevelsen av å stå alene i valget eller ikke få støtte. For disse kvinnene er nemnden med og gir myndighet til beslutningen. Ved å fjerne nemndene blir disse kvinnene igjen en tapende part, og de opplever seg som en byrde for familien og samfunnet.

Det er heller ikke uvanlig at den gravide blir utsatt for ulike former for press fra barnefar eller andre. I disse tilfellene er abortgrensen i seg selv og også nemndbehandlingen en buffer for å sikre denne gruppen retten til å velge å fullføre svangerskapet. For kvinner som opplever press fra familie eller partner om å ta abort, fungerer nemnden som en beskyttelse for mor og barn. Denne beskyttelsen faller bort dersom grensen for selvbestemmelse utvides.

Abort på bakgrunn av egenskaper:
Innføringen av tidlig ultralyd til alle gravide og større tilgang på fosterdiagnostikk har allerede gjort kunnskapen om ulike utviklingsavvik og diagnoser mye mer tilgjengelig. Nemndbehandling er i dag en buffer mot at fostre med mindre alvorlige tilstander aborteres. Nemnden gjør det også per i dag vanskeligere å ta abort på grunnlag av kjønn.

Det norske samfunnet har som målsetting at vi skal ha plass til alle mennesker, uansett utviklingsavvik, sykdommer eller utfordringer. Den norske bioteknologiloven har nedfelt i sin formålsparagraf at formålet med loven er «å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle. Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.» (Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi § 1-1)

Menneskeverd mener at dagens fosterdiagnostikk i kombinasjon med en utvidet grense for selvbestemt abort vil være i strid med målsettingen om et samfunn med plass til alle fordi vi ikke lenger vil ha oversikt over hvilke kriterier sene aborter skjer på grunnlag av. Hvis vi som samfunn mener at det skal være noen grenser for abort, så må dette uttrykkes i lovverket. Dagens lov er et uttrykk for at sene, svakt begrunnede aborter på friske fostre bør unngås. Det samme gjelder forbudet mot kjønnsselektiv abort. Per i dag er dette ivaretatt ved at helsepersonell ikke har lov til å opplyse om kjønn før uke 12. Menneskeverd mener det er grunn til å anta en utvikling hvor det blir mulig å sortere på mindre alvorlige avvik eller kjønn dersom man fjerner nemndene uten å erstatte den med noe annet.

Dersom man utvider grensen for selvbestemt abort, vil det være nødvendig å samtidig gjøres flere endringer i sammenheng med dette. Det vil være uheldig om det blir praksis å få opplyst kjønnet på barnet før man er passert grensen for selvbestemt abort. Å legge til rette for at det er mulig å velge bort et barn på grunnlag av kjønn, vil stå i direkte motsetning til forbudet mot diskriminering i likestillings- og diskrimineringsloven.

Jordmødre og helsepersonell:
Mange jordmødre forteller at de opplever nemnden som en sikkerhet for deres arbeidsoppgaver knyttet til sene aborter. Jo senere i svangerskapet aborten foretas, jo mer likner det på en vanlig fødsel. Fosteret er blitt større, og i realiteten vil abort etter ca. uke 16 være å føde et dødfødt barn. Fødselen må settes i gang. Fra denne tiden vil det også forekomme at barnet fremdeles viser livstegn når det kommer ut. Å abortere et barn så langt ut i svangerskapet, kan føre til større psykisk og fysisk belastning for kvinnen, i tillegg til for jordmødre og helsepersonell. Kvinnene trenger også økt oppfølging etter sene aborter.

Hvis man fjerner nemndene og kvinnen ikke har oppsøkt veiledning og rådgivning på eget initiativ, vil det hvile mye ansvar på sykepleierne som møter dem. Jordmødre har også påpekt at kvinner som gjennomfører en senabort ofte blir overrasket over stort og utviklet fosteret er, noe som gir et bilde på hvorfor det er helt nødvendig med god oppfølging og informasjon både i forkant, underveis og i etterkant av en senabort. For helsepersonell er det i dag en form for trygghet å vite at senaborter er nemndbehandlet og at de følgelig har en begrunnelse i tråd med abortlovens kriterier, altså en begrunnelse samfunnet har gått god for. Denne tryggheten vil bortfalle ved utvidet selvbestemmelse. Helsepersonellet kan da ikke vite hvilke grunner som ligger bak aborten de er satt til å utføre/assistere ved.

Vi vet for lite om hvordan helsepersonell opplever det å jobbe under slike forhold, og Menneskeverd forventer en større kartlegging av dette før det blir tatt stilling til om det er mulig å utvide grensen for selvbestemt abort. Signal som har blitt gitt gjennom ulike undersøkelser, viser at en betydelig andel jordmødre ønsker å reservere seg om grensen for selvbestemmelse endres. Dette må bli tatt hensyn til, og helsepersonell må bli lyttet til. I møte med liv og død skal man være ekstra varsomme for de etiske vurderingene som ligger til grunn. Sykehuset og arbeidsplassen skal være et trygt sted for kvinnen, og også for helsepersonell og arbeidstaker. Samvittighetsfrihet og reservasjonsrett må ligge til grunn og være en uinnskrenket rettighet i slike saker.

Økende aborttall:
Utvalget skriver i NOUen at «Utvalgets forslag ventes ikke å påvirke antallet aborter». Men vi kan ikke vite med sikkerhet hvordan en utvidelse av grensen for selvbestemmelse vil slå ut på aborttallene i Norge. 7. mars 2024 kom aborttallene for 2023, og de viser en reell økning i aborttallene i Norge, etter over ti år med nedgang.

Vi vet ikke fullt og helt hvorfor aborttallene øker, men en del av forklaringen ligger i en økende trend blant unge kvinner til å gå av hormonell prevensjon. Et svært viktig tiltak for synkende aborttall i Norge de siste 15 årene har vært større tilgang på og subsidiering av langtidsvirkende hormonell prevensjon for kvinner. Det har alltid vært et tverrpolitisk mål i Norge om å ha så lave aborttall som mulig, både fordi abort er allment akseptert som et etisk dilemma, og fordi det anses som en belastning for kvinner å gjennomgå en abort. Ingen vet med sikkerhet hvordan en endring av selvbestemmelsesgrensen vil slå ut på aborttallene i Norge. Derfor bør vi være forsiktige med å gjøre lovendringer som kan føre til en økning i aborttallene.

Valgundersøkelsen fra SSB:
I valgundersøkelsen SBB utfører ved hvert Stortingsvalg viser undersøkelsen fra 2021 at 47 prosent mener at grensen for selvbestemt abort burde gå ved uke 12 (54 prosent blant kvinner, 40 prosent blant menn). 31 prosent svarte at grensen burde gå ved uke 18 og 14 prosent ved uke 22. Det er med andre ord ikke noe flertall for at grensen for selvbestemt abort skal utvides.

Første steg på veien mot flere utvidelser opp mot levedyktighetsgrensen på 22 uker:
Utvalgets flertall anbefaler en videreføring av nemnder etter utgangen av 18. svangerskapsuke, og begrunner blant annet dette med fosterets utvikling og en buffer mot levedyktighetsgrensen på 22 uker. Men fortsatt nemndbehandling etter uke 18 betyr at et antall kvinner vil måtte møte i nemnd også med utvalgets forslag til ny abortlov, og debatten om nemndene vil derfor ikke være over.

Begrunnelsen til flertallet i utvalget for å anbefale ukesgrense ved uke 18 er blant annet at kvinner opplever det belastende å møte i nemnd og at så og si alle får innvilget abort i nemnden før uke 18. Likevel går flertallet i utvalget inn for fortsatt nemndbehandling etter uke 18. Det er altså ingen medisinsk begrunnelse for en grense ved uke 18, og valget av uke fremstår som ganske vilkårlig.

Slik også Magelssen og Kvittum Tangen påpeker i sin dissens, så kan en utvidelse til uke 18 kan være med og berede grunnen for en utvidelse til uke 22 i neste omgang.

Lovfestet rett til informasjon, veiledning og oppfølging:
Menneskeverd støtter forslagene om lovfestet rett til veiledning i forkant og oppfølging i etterkant av en abort. Svært mange kvinner etterlyser veiledning og støtte i en valgsituasjon, og en styrking av dette tilbudet understreker også at en abort for mange er et krevende valg.

En nylig gjennomført spørreundersøkelse gjennom Norstat bestilt av Sex og samfunn, Amathea og Menneskeverd viser at svært mange kvinner ønsker noen å snakke med i valgsituasjonen. Kvinner hjelp, støtte og veiledning av både partner, venner, familie og helsepersonell, og svært mange kviner oppgir at de ikke ønsker å stå i valget om abort eller ikke helt alene. Det at man har noen å vurdere situasjonen sammen med, er ofte helt uvurderlig. Mange erfarer også at mange opplever det godt å slippe å bære byrden av avgjørelsen helt alene, og det skal vi ta på alvor. For noen kvinner finner de den støtten, rådgivningen eller hjelpen de ønsker hos nemnden, noe som vil forsvinne dersom man fjerner nemndordningen mellom uke 12 og uke 18. Utvalgets forslag til paragraf 7 om rett til informasjon, veiledning og oppfølging både før og etter en abort, støttes av Menneskeverd.

Oppsummering:
Temaet abort angår oss alle. Det handler om hvordan vi ser på menneskets verdi fra befruktningen og fram til fødsel. En abort handler om muligheten for å avbryte et uønsket svangerskap, hvor det alltid vil være to friheter som kolliderer. To hensyn må vektes. Menneskeverd mener det vil være svært alvorlig å overkjøre den ene parten uten en juridisk vurdering som tar hensyn til begge parter. Dagens lov anser fosteret som et menneske med verdi og rettigheter etter uke 12. Å flytte grensen for selvbestemmelse til uke 18 innebærer en kraftig svekkelse av fosterets juridiske status og rett til liv.

 

21. mars 2024
På vegne av Menneskeverd

Maria Elisabeth Selbekk
Konstituert generalsekretær

Del
Tvitre
Email