Publisert: 18.12.19 Skrevet av: Morten Dahle Stærk, Generalsekretær
Vi merker skyggen fra en tid hvor samfunnet dyttet diagnoser inn bak låste dører. At abort ved Downs syndrom er blitt en selvsagt del av praksis, er en skamplett på vårt samfunn.
Summen av tre faktorer skaper sorteringssamfunnet ingen av oss ønsker: Jakten på de som er annerledes, den lovfestede retten til å fjerne dem og et samfunn som ikke ønsker dem velkommen. Er det rart at den enkelte kvinne ikke makter å møte dette?
Menneskeverd jobber for økt informasjon og kunnskap om de ulike diagnosene, og slik bidra til å fjerne fordommer. Vi vet at ni av ti kvinner som får vite at barnet de bærer på, har Downs syndrom, tar abort. Selv med så høye tall ligger vi under Danmark og Island, hvor alle kvinner har tilgang til fosterdiagnostikk: I disse landene tar så godt som alle abort ved påvist Downs syndrom.
At abort ved Downs syndrom er blitt en selvsagt del av praksis, er en skamplett i vårt samfunn. Realiteten er at mennesker med funksjonshemninger, inkludert Downs syndrom, har et betydelig svakere rettsvern enn friske fostre. Vi gjemmer oss bak at dette er den enkelte kvinnes valg, men sammen med den dødelig presise fosterdiagnostikken, merker vi skyggen fra en ikke så fjern fortid hvor samfunnet dyttet diagnoser inn bak låste dører. Eller hvor man sørget for at mennesker som tilhørte samfunnets utgrupper ikke fikk formere seg i det hele tatt.
Les den sterke teksten til Marte W. Goksøyr om hvorfor hun føler seg utrydningstruet.
Sorteringssamfunnet
Holdninger skaper lov, og lov skaper holdninger. For ikke å snakke om praksis. Siri Fuglem Berg, selv anestesilege, er en av dem som har fortalt sin personlige historie om møtet med helsevesenet da legene oppdaget Edwards syndrom hos hennes datter. Hennes fjerde barn fikk kun leve i to døgn, 19 timer og 36 minutter. Hun har fortalt om hvor viktig disse timene var med datteren før hun døde.
Fuglem Berg beskriver abortpresset hun opplevde fra helsepersonellet sammen med manglende informasjon og tilrettelegging for å bære barnet fram. Mange kan formidle lignende historier, og de bekrefter at idealet om nøytral veiledning ikke etterleves i praksis. I realiteten møter jo kravet om autonomi seg selv her i døra – for hvis man skal ha et fritt valg, må jo valget være informert og reelt.
Menneskeverd tror egentlig få ønsker et samfunn som sorterer mennesker etter egenskaper, det være seg kjønn, helse eller intelligensnivå. Likevel sorterer man allerede i dag ut mennesker med utviklingshemninger.
Fosterdiagnostikken, sorteringsparagrafen og holdninger i deler av helsevesenet peker i sum i retning av et valg om å avslutte liv i stedet for å oppmuntre til å ta vare på det.
Menneskeverd er opptatt av at kampen for likeverd ikke handler kun om å fjerne «sorteringsparagrafen», men også om å redusere fordommer ved å styrke informasjonen til de som venter et barn med en diagnose og øke kompetansen hos de som jobber med disse spørsmålene i helsevesenet.
Vi tror at tiltak som kan styrke kvinnens økonomi og sosiale situasjon også kan være med på å hjelpe kvinner til å se muligheter og alternativer i en vanskelig livssituasjon. Da kan det forhåpentligvis bli lettere å velge livet for barnet man bærer.
Med flere medlemmer får vi større slagkraft til å påvirke politiske beslutninger og drive holdningsskapende arbeid. Vi ønsker et samfunn med plass til alle – uavhengig av funksjonsevne og egenskaper. Menneskeverd driftes primært av medlemskontingent og gaver, derfor trenger vi din støtte.
Synes du denne saken er viktig så meld deg inn i Menneskeverd i dag!