Mandag 3. februar mottar Kristin Clemet Livsvernprisen 2020 for hennes langvarige engasjement for menneskeverdet.
Abortsaken og debatten om sorteringssamfunnet har engasjert Kristin Clemet i en årrekke, og hun har aldri lagt skjul på sitt engasjement. Med faglig tyngde og en respektfull tone har hun løftet viktige etiske resonnementer inn i en vanskelig og ofte polarisert debatt.
Kristin Clemet (f.1957) er daglig leder i den liberale tankesmien Civita. Hun er utdannet siviløkonom, har vært arbeids- og administrasjonsminister og utdannings- og forskningsminister fra Høyre, og viseadministrerende direktør i NHO. Clemet var sentral i den såkalte «nye abortdebatten» på 90-tallet – en debatt som var begrunnet i ny kunnskap om fosteret og bekymring for sorteringssamfunnet. Hun er tilhenger av selvbestemt abort, noe hun beskriver som et «nødvendig onde», men er opptatt av at spørsmålet er et samvittighetsspørsmål som samfunnet må forholde seg aktivt til.
Hun er klar motstander av abortlovens §2c (sykdom hos fosteret som selvstendig abortkriterium) og en sterk forkjemper for at abort bør kunne diskuteres saklig og med respekt for hverandres syn. Hun har gjentatte ganger tatt til orde for at man i et liberalt demokrati bør fremelske meningsmangfold, beskytte samvittighetsfriheten og respektere mindretallets syn.
Morten Dahle Stærk, generalsekretær i Menneskeverd, er stolt over å kunne gi prisen til Clemet.
– Det er en stor glede for Menneskeverd å gi årets Livsvernpris til nettopp Kristin Clemet. Få har som henne evnet å sette spørsmål knyttet til menneskets verdi på den offentlige agendaen. I sentrale verdispørsmål brytes ofte rettighetene til ulike grupper mot hverandre. Det krever både etisk refleksjon og mot å delta i denne viktige samtalen. Clemet kombinerer klare argumentasjonsrekker og prinsipiell tenkning med omsorg for dem hun snakker til. Derfor er hun en verdig vinner av årets pris!
Kristin Clemet sier at hun er ydmyk over å motta Livsvernprisen og påpeker hvor viktig menneskeverdet er.
– Det kan bli et ganske ubehagelig samfunn hvis vi begynner å gradere menneskeverdet. For hvem er det da som kan passere? Jeg tror vi får et bedre samfunn ved at vi holder menneskeverdet høyt.
Kristin Clemet, leder i tankesmien Civita.
Hun understreker hvor viktig hun mener det er at abortsaken stadig blir gjenstand for debatt.
– Spørsmål knyttet til abort, bioteknologi og dødshjelp er viktige debatter som alle generasjoner må føre. Det handler om eksistensielle spørsmål og våre stadig større teknologiske muligheter til å manipulere med liv og død. Det å verne om mindretallet er helt grunnleggende i et demokrati. Hvorfor skal man bli betraktet som et utskudd fordi man har et restriktivt syn på vanskelige etiske spørsmål?, sier hun.
– Abort er og blir et etisk dilemma, som ingen ennå har «løst». Det er en konflikt mellom to parter, og uansett hva man velger å kalle det – om det er et embryo, en «celleklump», et foster eller en person – så innebærer abort at man tar liv, eller i det minste et spirende liv. Det er mulig det er etisk uproblematisk for noen, men det kan umulig være «feil» å betrakte det som et etisk problem.
Tidligere prisvinnere
Menneskeverd deler ut Livsvernprisen hvert år. Siden 1997 har prisen blitt gitt til personer eller organisasjoner som har bidratt positivt til å verne om menneskeverdet. Tidligere prisvinnere er blant andre Birgit Skarstein, Per Fugelli, Siri Fuglem Berg, Anna Solberg, Åsta Årøen, Aleksander Helmersberg, Signe og Geir Lippestad, Thorvald Steen, Marte Wexelsen Goksøyr, Bettina og Stein Husebø, Marianne Mjaaland, Margreth Olin, Torleiv Ole Rognum og Ola Didrik Saugstad og Cecilie Willoch.
Du kan lese mer om Livsvernprisen her
Hotel Continental, mandag 3. februar kl. 12.30
Prisutdelingen finner sted mandag 3. februar kl. 12.30-13.45 på Hotel Continental i Oslo, med mottakelse fra kl. 12.00. Følgende personer vil medvirke under prisutdelingen: Kjell Magne Bondevik, Stefan Heggelund, Hanne Skartveit og Eivor Oftestad. Generalsekretær i Menneskeverd, Morten Dahle Stærk, vil lede tilstelningen.
Begrunnelse for Livsvernprisen 2020
Livsvernprisen 2020 går til Kristin Clemet for hennes langvarige engasjement for menneskeverdet.
Abortsaken og debatten om sorteringssamfunnet har engasjert Kristin Clemet i en årrekke, og hun har aldri lagt skjul på sitt engasjement. Med faglig tyngde og en respektfull tone har hun løftet viktige etiske resonnementer inn i en vanskelig og ofte polarisert debatt.
Clemet var sentral i den såkalte «nye abortdebatten» på 90-tallet – en debatt som var begrunnet i ny kunnskap om fosteret og bekymring for sorteringssamfunnet. Hun er tilhenger av selvbestemt abort, noe hun beskriver som et «nødvendig onde», men er opptatt av at spørsmålet er et samvittighetsspørsmål som samfunnet må forholde seg aktivt til. Hun er klar motstander av abortlovens §2c (sykdom hos fosteret som selvstendig abortkriterium) og en sterk forkjemper for at abort bør kunne diskuteres saklig og med respekt for hverandres syn. Hun har gjentatte ganger tatt til orde for at man i et liberalt demokrati bør fremelske meningsmangfold, beskytte samvittighetsfriheten og respektere mindretallets syn.
I 2012 uttalte hun følgende: «Forbausende mange ser på loven om selvbestemt abort som et uproblematisk og ubetinget gode. Selv ser jeg på loven som et nødvendig onde. Abort er og blir et etisk dilemma, som ingen ennå har «løst». Det er en konflikt mellom to parter, og uansett hva man velger å kalle det – om det er et embryo, en «celleklump», et foster eller en person – så innebærer abort at man tar liv, eller i det minste et spirende liv. Det er mulig det er etisk uproblematisk for noen, men det kan umulig være «feil» å betrakte det som et etisk problem.»
Da Høyres landsmøte i 2013 behandlet paragraf 2c i abortloven, ga hun uttrykk for at partiet fortsatt burde gå inn for å avvikle paragrafen, og hun uttrykte stor skuffelse da partiet endret dette.
Under debatten om reservasjonsmulighet for leger i 2012, tok hun kraftig til orde for at leger fortsatt skulle ha all rett til å følge sin moralske overbevisning, og uttalte følgende: «For et liberalt demokrati er det et viktig kjennemerke at man, så langt det er mulig, tar hensyn til mindretallet, særlig i spørsmål som berører den enkeltes overbevisning og moralske integritet. Når det gjelder leger spesielt, er det generelt viktig at ikke profesjonen utøves i et moralsk vakuum. Det er viktig at helsepersonell har et moralsk kompass som gjør at de reagerer mot å delta i handlinger som strider mot grunnleggende verdier.»
Også gjennom det siste årets debatt om tvillingabort og paragraf 2c har Clemet markert seg. Midt i abortdemonstrasjoner og harde fronter i den politiske debatten, skrev Clemet følgende på sin blogg: «KrF er ikke det eneste partiet som snakker fint om menneskeverd, likeverd og likestilling, og som er motstander av at mennesker blir diskriminert, fordi de for eksempel er syke, har funksjonsutfordringer, «feil» kjønn eller hudfarge. Alle partier er opptatt av dette, og vi betrakter det vel nærmest som felles verdier i Norge. Men nettopp derfor er det merkelig at det kan utløse så enormt mye aggresjon at KrF også mener at disse prinsippene må gjelde i abortloven. [Å fjerne paragraf 2c] er et moralsk og prinsipielt veldig viktig standpunkt om at vi ikke bør ha lover i Norge som gjør at noen mennesker anses som mer eller mindre verdifulle enn andre.»
Kristin Clemet er i tillegg en uttalt motstander av aktiv dødshjelp, og har flere ganger trukket paralleller mellom debatten om reservasjon for leger og aktiv dødshjelp. Hun har uttalt følgende: «Abort og eutanasi er sammenlignbart, bl.a. fordi det i begge tilfeller er snakk om helsepersonell som tar liv på en måte som er blitt legalisert. […] Personlig vil jeg si at det er et stort gode at et samfunn har leger som tenker selv, og som ikke kobler ut samvittigheten – selv om flertallet har besluttet at abort og eventuelt eutanasi skal være tillatt. Også det som er tillatt, kan være etisk problematisk. […] Et samfunn bør, etter min oppfatning, strekke seg langt for mennesker som har samvittighetskvaler i slike spørsmål, som dreier seg om livets begynnelse og slutt. Vi bør unnlate å ekskludere eller skyve dem ut i kulden, dersom det er mulig å unngå det. Samfunnet trenger alle stemmer i slike dypt moralske spørsmål.»
Menneskeverd ønsker med denne prisen å anerkjenne den viktige rollen prisvinneren har spilt i å føre disse debattene på en saklig og god måte og å løfte viktige etiske perspektiver som ofte ikke blir hørt.
Se overrekkelsen av prisen direktesendt fra Hotel Continental, mandag 3. feb kl 12.30: