Fredag 23. august la helseministeren frem et forslag til ny norsk abortlov. Hvis Arbeiderpartiet sikrer flertall for å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18, vil det få gjennomgripende konsekvenser for hvordan vi betrakter mennesket i livets første fase.
Av Morten Dahle Stærk og Maria E. Selbekk
1. Fosteret vil være rettsløst frem til nesten halvgått svangerskap.
Da dagens abortlov ble debattert på 70-tallet, ble det hevdet at fosteret bare er en celleklump og ikke et menneske med menneskeverd. I dag er det ingen som argumenterer slik lenger, rett og slett fordi alle har tilgjengelig kunnskap om den fantastiske utviklingen i livets startfase. Hvis barnet er ønsket, snakker mange helt fra start om «barnet i magen», og man kan se fosterets utvikling fra uke til uke på apper og nettsider. Det er dermed et stort paradoks at mange nå tar til orde for å svekke fosterets rettsvern.
2. Vi vil miste en viktig skanse mot sortering av ufødt liv.
Etter at bioteknologiloven ble endret uten grundig utredning i 2020, har tilbudet om fosterdiagnostikk blitt utvidet til alle gravide. I dag brukes store ressurser i helsevesenet på å avdekke diagnoser som Downs syndrom. De mange historiene om indirekte og direkte abortpress fra helsepersonell, forsterker opplevelsen av at dette ikke kan reduseres til den enkeltes valg, men må løftes opp som et verdispørsmål som gjelder oss alle: Hvordan forholder vi oss til at retten til liv er avhengig av at vi er erklært friske? Med en utvidet abortgrense har vi ingen slik skanse, og samfunnet gir dermed et klart signal om at det er den enkeltes valg om den vil sortere bort et barn på bakgrunn av leppe-gane-spalte eller mindre alvorlige genetiske tilstander.
3. Abortloven vil åpne for abort på bakgrunn av kjønn.
Allerede i 2012 varslet tidligere helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm Erichsen (Ap) tiltak mot kjønnsselektiv abort. I 2011 vedtok Europarådet en resolusjon med en rekke tiltak mot kjønnsselektive aborter i Europa. Det er sannsynlig at dette også forekommer i Norge. Per i dag er det ikke lov å informere om kjønn før 12-ukersgrensen. Hvis abortgrensen endres til uke 18, kan man med loven i hånd kreve abort hvis man ønsker seg gutt i stedet for en jente. Dersom det blir mulig å velge bort barn på grunnlag av kjønn, vil det stå i direkte motsetning til forbudet mot diskriminering i likestillingsloven.
4. Svakere vern for utsatte kvinner.
Daværende leder for Norsk gynekologisk forening, Kirsten Hald, uttrykte i Aftenposten i mai 2021 bekymring for at flere vil bli tvunget til abort om nemndene fjernes. Hun forteller at de i nemnden kan avdekke tilfeller hvor kvinner er forsøkt tvunget til å ta abort. Det finnes også historier om kvinner som sier at de kjente en lettelse etter uke 12. Etter dette avtok presset fra partner fordi det ikke lenger var selvbestemt.
5. Tallet på senaborter vil kunne øke.
Lege og assisterende sjefredaktør i Tidsskrift for den norske legeforening, Ragnhild Ørstavik, skriver i artikkelen «Tallenes aborttale» fra juni 2021 at «sene svangerskapsavbrudd er sjeldne, men også raten av disse var mer enn dobbelt så høy i Sverige som i Norge». Lov skaper holdninger. Hvordan kan vi vite at en endring av abortgrensen ikke vil påvirke aborttallene også i Norge? Vi vet lite om de som faller av prosessen underveis i nemndbehandlingen. 59 av 666 kvinner som søkte om senabort i 2023, endte med ikke å ta abort likevel. En del som får avslag i primærnemnd (27 avslag i 2023) søker seg ikke videre til klagenemnd, en del ombestemmer seg selv om de har fått ja i nemnden, og noen opplever spontanabort sent i svangerskapet. Vi mener at disse tallene er vel så interessante som det relativt lave antallet som får endelig avslag i klagenemnden.
6. Abort i uke 18 nærmer seg senabortgrensen.
I Norge redder vi vanligvis for tidlig fødte barn fra uke 23. I Japan, Sør-Korea og USA har fødselsleger reddet for tidlig fødte barn helt ned i uke 21. På grunn av usikkerheten med å fastslå fosterets alder nøyaktig, så vil vi med 18-ukersgrense nærme oss grensen for levedyktighet. Anne Eskild og Camilla Haavaldsen, som begge er spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer, skriver i sin høringsuttalelse: «Man må stille seg spørsmålet om politikere som fremmet forslaget har sett en nyfødt som er abortert i svangerskapsuke 18». Det er heller ikke uvanlig at fosteret viser livstegn når det blir abortert på dette tidspunktet. I disse tilfellene er det helsepersonell som skal gi omsorg til det lille mennesket i den tiden det lever. Dagens abortlov gir en rettslig ramme som sikrer at denne typen aborter ikke forekommer uten tilstrekkelig begrunnelse.
Viktig uttrykk for samfunnets verdier
Selv om vi støtter alle gode tiltak for å forbedre nemndene, så er nemndens oppgave å vurdere kriteriene i abortloven. Kriteriene er et viktig uttrykk for samfunnets verdier. Hvis vi mener at abort på grunnlag av kjønn, mindre alvorlig sykdom eller for eksempel leppe-gane-spalte ikke skal forekomme, bør vi beholde nemndordningen. Dette er den beste muligheten vi har til å ivareta både kvinnens og fosterets rettigheter.
Denne artikkelen er også publisert i Vårt Land 2. september 2024