Sammen med gode samarbeidspartnere har Menneskeverd to viktige arrangementer under Arendalsuka mandag 12. august. Det første arrangementet har tittelen «Ny abortlov – verdier i endring», og det andre arrangementet har tittelen «Bør dødshjelp legaliseres i Norge?». Begge møtene avholdes på Arendal bibliotek. Arrangementene vil strømmes (se direkte i denne artikkelen under hvert arrangement).
Ny abortlov – verdier i endring (kl. 18.00–19.00)
Regjeringen har varslet at det i høst skal legges frem en helt ny abortlov. Flere partier ønsker å endre grensen for fri abort til uke 18 eller senere. Abortlovutvalget, som leverte sin innstilling i desember, omtaler abort som et vanskelig etisk spørsmål der hensynet til kvinnens autonomi og respekten for det ufødte liv står sentralt. Dessuten gir nye metoder innen fosterdiagnostikk oss enormt mye kunnskap om fosteret. Det setter enkeltmennesker i vanskelige valgsituasjoner, samtidig som spørsmålet reises om samfunnet vårt har plass til det livet som er annerledes.
Lovens utforming berører viktige verdier som menneskeverd og menneskesyn, gravides autonomi, respekten for det ufødte liv, rett til veiledning, og likeverd på tross av egenskaper. Vi ønsker velkommen til en samtale som belyser og reflekterer over de underliggende verdiene som berøres igjennom de foreslåtte endringene i abortloven. Hvilke verdier bør abortloven bygge på? Og hvilke konsekvenser har det for holdninger og verdier i befolkningen?
I panelet:
Torbjørn Røe Isaksen, samfunnsredaktør, E24
Janne Haaland Matlary, professor i Statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Grethe Fatima Syéd, litteraturviter, forfatter og førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet
Samtalen ledes av Morten Marius Larsen, nyhetsleder, Vårt Land
Arrangører: Norges Kristne Råd og Menneskeverd
Arrangementet på Arendalsukas nettside: https://www.arendalsuka.no/programsok/details/24889
Arrangementet på Facebook: https://www.facebook.com/share/5in2JQscVuFhYm4f/
Bør dødshjelp legaliseres i Norge (kl. 19.30–20.30)
Journalist i Aftenposten, Ingeborg Senneset, knytter refleksjoner om dødshjelp til sin egen fortid: «Hva om en velmenende hjelper spurte meg på mitt mørkeste i psykiatrien, som inneliggende pasient uten snarlige, om noen, utsikter til bedring? (…) Hva hadde jeg svart om valget var mer legitimt? Om det fantes en lovfestet, ryddig og ren utvei?» Hun konkluderer likevel med at dødshjelp bør legaliseres, men mener at det er en rekke spørsmål som bør gjennomtenkes: «Mitt ja til aktiv dødshjelp står fortsatt fast, fordi jeg ikke kan stå inne for et nei. Men grensedragningene er nødt til å debatteres. Grundig.»
Senneset møter palliasjonslege og medlem i Rådet for legeetikk, Siri Brelin, til samtale. Hun argumenterer slik i boken Dødshjelp i Norden: «Hvis utgangspunktet er at dødshjelp må tilbys for pasienter som lider uutholdelig ved livets slutt, kan det dermed hevdes at lindrende behandling fjerner behovet for dødshjelp.»
Innføring av «dødshjelp» diskuteres i en rekke europeiske land. Temaet har fått fornyet aktualitet etter at Spania og Portugal nylig har fulgt etter Nederland og Belgia, og legalisert dødshjelp. I denne samtalen vil vi gå til kjernen av uenigheten og stille spørsmål som: «Har en pasient rett til å dø?» og «Hvilke kriterier skal eventuelt ligge til grunn for å etterkomme et slikt ønske?».
I panelet:
Siri Brelin, palliasjonslege og medlem i Rådet for legeetikk
Samtalen ledes av Are Brean, sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening