Menneskeverd mener at en fornying av abortloven er nødvendig. Men forslaget om å utvide grensen for selvbestemmelse til uke 18 vil være en radikal svekkelse av fosterets rettsvern.
Dette er Menneskeverds pressemelding offentliggjort 14. desember 2023 etter framleggingen av Abortlovutvalgets NOU.
Menneskeverds grunnholdning er at ethvert liv starter ved befruktning, og da får vi også del i det universelle menneskeverdet. Ideen om menneskeverd omfatter også de ufødte, og med det medfølger det er sett med rettigheter, blant annet retten til liv. Vi er alle mennesker med det samme iboende menneskeverd og tilhørende menneskerettigheter.
Det at vi i det hele tatt har en abortlov understreker at samfunnet mener at fosteret er et individ med egenverd. Dersom ikke fosteret har noen egen verdi, hadde det heller ikke vært behov for en abortlov. Det er derfor langt fra likegyldig hvordan vi som samfunn ivaretar fosterets rettigheter.
Abortloven er en avveiingslov
Abortloven er en avveiingslov som skal veie ulike hensyn opp mot hverandre. I spørsmålet om abort må kvinnens rett til selvbestemmelse veies opp mot fosterets rett til liv. I dagens abortlov trer nemnden inn som en ivaretaker av fosterets hensyn etter uke 12. Å flytte grensen for selvbestemmelse til uke 18 innebærer en kraftig svekkelse av fosterets juridiske status. Nemnden er der for å ivareta fosteret som et eget individ med tilhørende rettigheter.
Menneskeverd mener at det er en lettvint løsning å bare fjerne nemndene fram til uke 18 i stedet for å forbedre dem. Ved å forbedre nemndene og løse det som ikke fungerer, så ivaretar man bedre begge hensyn i stedet for å fullstendig se bort fra hensynet til fosteret, slik en utvidelse til uke 18 vil være. Ved å heller forbedre nemndene kan vi også ivareta kvinnene bedre – blant annet de kvinnene som opplever nemnden som en støtte og de kvinnene som opplever abrotpress. Vi ser det som en bedre måte å ivareta begges hensyn istedenfor å fullstendig se bort fra den ene partens hensyn.
I møte med Abortlovutvalget har Menneskeverd vært opptatt av aborttallene. Vi frykter en utvidelse av grensen for selvbestemmelse kan føre til økte aborter i Norge. I tillegg er vi opptatt av de kvinnene som opplever abortpress og som opplever 12-ukersgrensen som en skanse og en trygghet mot abortpress. Den skansen vil forsvinne dersom grensen for selvbestemmelse utvides.
Positive til lovfestet rett til veiledning og oppfølging
Av endringer Abortlovutvalget foreslår som Menneskeverd er positive til, vil vi trekke fram forslaget om utvidet rett til både veiledning og rådgivning i forkant av en eventuell abort, og retten til oppfølging i etterkant av en abort. For mange kvinner er valget om abort eller ikke et vanskelig valg, og derfor er både god veiledning og oppfølging viktig. Dette understreker også at abort er et etisk dilemma.
Utvalget foreslår også følgende formulering om abortlovens formål: «Samtidig skal loven sikre respekten for det ufødte liv». En slik formålsparagraf vil bidra til å bygge opp under kunnskapen om fosteret som et selvstendig individ med krav på vern.
I tillegg foreslår Abortlovutvalget en større endring i ordlyden av den mye omtalte paragraf 2 C. I dagens lovtekst er såkalte avvik ved fosteret i seg selv en selvstendig grunn til abort etter uke 12. Forslaget til lovtekst fra utvalget lyder som følger: «Medisinske forhold ved fosteret, forhold ved den gravide, den gravides livssituasjon, eller en kombinasjon av disse gjør svangerskap. Fødsel, barnets oppvekst eller fremtidig omsorg for barnet særlig krevende.» Selv om en slik endring av lovteksten i seg selv nok ikke vil få noen praktiske konsekvenser, vil en slik endring kunne føre til at loven i seg selv oppfattes mindre diskriminerende på bakgrunn av sykdommer eller kromosomavvik enn den gjør i dag.
Oppsummert støtter Menneskeverd en oppdatering av abortloven i Norge. Mye har endret seg siden loven kom i 1975, språket er mange steder utdatert, og på flere områder henger ikke dagens praksis sammen med lovteksten. Likevel er forslaget om en utvidelse av grensen for selvbestemmelse svært radikalt, og Menneskeverd mener forslaget innebærer en stor endring i synet på ufødt liv, fosterets verdi og samfunnets vern av de sårbare. Et samfunn som tar mål av seg om å hegne om, verne og ta vare på sårbare grupper, bør ha et lovverk som også tar hensyn til de ufødte individene av menneskeslekten. Å frata ufødte retten til vern fram til nesten halvgått svangerskap, vil være stikk i strid med den kunnskapen vi har om fosteret, dets utvikling og fosterets menneskeverd.