Sveits godkjente nylig en selvmordsmaskin, oppfunnet av en av forkjemperne for eutanasi, til bruk for pasienter som ønsker dødshjelp. I Sarco-maskinen trykker pasienten selv på knappen for å avslutte livet.
Dødshjelpmaskinen, som oppfinneren Philip Nitschke har gitt navnet «Sarco», ble nylig godkjent for bruk i Sveits, et av landene som tillater aktiv dødshjelp. Nyheten med denne maskinen er at pasienten selv avslutter livet inne i kapselen ved å svare på noen spørsmål ved å trykke på knapper. Deretter senkes oksygennivået og personen dør som følge av oksygen- og karbondioksid-mangel.
I Sveits krever loven om aktiv dødshjelp at en lege gir pasienten flytende natriumpentobarbital som gjør at pasienten etter noen minutter sovner, havner i koma og til slutt dør. Forut for dette kreves det en psykiatrisk utredning for å sikre at pasienten har mental kapasitet og klarhet til å formidle at han eller hun ønsker å dø. Nitschkes eutanasimaskin angriper selvmordsprosessen og selvmordsbegrepet på en helt ny måte, derfor krevdes det en spesiell godkjenning fra myndighetene for at maskinen skulle tas i bruk. Men nå er altså den 3D-printede maskinen godkjent for bruk i Sveits.
– Maskinen kan plasseres hvor man måtte ønske; i et idyllisk utemiljø eller i lokalene til en organisasjon som hjelper til med assistert selvmord. Personen går inn i kapselen og legger seg. Det er veldig praktisk. Du får noen spørsmål, og når du har svart på dem trykker du på knappen inne i kapselen og mekanismen aktiveres, forklarer Nitschke til Swissinfo.
Vil alminneliggjøre dødsprosessen
Kapselen er koblet til en enhet som oversvømmer den med nitrogen og raskt senker oksygeninnholdet fra 21 til én prosent. Det sies at du føler deg litt desorientert og euforisk før du mister bevisstheten. Prosessen tar i underkant av 30 sekunder, og det er mangelen på oksygen og karbondioksid som fører til døden.
– Det er ingen fare for panikk og kvelning, forsikrer Philip Nitschke.
Den tidligere legen og grunnleggeren av eutanasiorganisasjonen Exit Internasjonal, Philip Nitschke, ønsker å «avmedisinere» dødsprosessen med utviklingen av denne 3D-printede eutanismaskinen. I Sveits finnes det tre klinikker som utfører eutanasi: Dignitas, Exit og Lifecircle. Nitschke håper maskinen blir tilgjengelig på Exit fra og med neste år.
Nitschke anser både en psykologisk og medisinsk vurdering av pasientene som unødvendig. I stedet ønsker han å utvikle et screeningsystem, som ved hjelp av kunstig intelligens vurderer pasientens kapasitet og tilstand.
– Dette skaper naturligvis en del skepsis blant annet fra psykiatere. Men den opprinnelige idéen er at personer skal få ta en test på nett og som følge av den testen få en kode for å få tilgang til Sarco, sier Philip Nischke.
Sarco er tilgjengelig i to prototyper, hvorav den ene er på Museum for Sepulchral Culture i Kassel, Tyskland. Den andre er utelukket da den ikke er «etisk tiltalende». Nitschke er nå opptatt av å få sendt en tredje prototype til Sveits, nå som det ikke lenger er noe til hinder for at den kan tas i bruk der.
– Jeg trenger ikke vite grunnen til hvorfor personen vil dø. Du bestemmer selv når tiden er inne for å dø. Det respekterer jeg, og gir derfor muligheten til at det kan skje, sier Nischke i en reklamefilm for «Sarco».
Vekker reaksjoner
Godkjennelsen av «Sarco» har vekket reaksjoner blant mange. Også blant tilhengere av aktiv dødshjelp er skepsisen stor.
– Jeg kan aldri gå god for den såkalte Sarco poden – en oppfinnelse designet for å kunne ta selvmord uten hjelp utenfra. Jeg vet heller ikke om noen andre kyndige personer som er for aktiv dødshjelp, som ville ønske denne maskinen, skriver lege Stephen Duckworth i en kronikk i den britiske avisen Independent.
Duckworth har lenge brent for at eutanasi skal legaliseres i Storbritannia, men denne oppfinnelsen får ham altså til å reagere. Han frykter mennesker i en fortvilt situasjon kan se til denne løsningen, en løsning som fratar brukeren en menneskelig kontakt, og alt som gir livet og døden mening.
– For meg er dette motsatt av det valg av aktiv dødshjelp representerer, skriver han.
Deler av denne artikkelen er oversatt og omarbeidet fra Respekt – katolsk rörelse for livet (respektlivet.nu)