Vår prosjektmedarbeider Mirjam Dorthea Berg jobber med å formidle ærlige historier for å få fram ulike perspektiver i abort-debatten. Under kan du lese historien til en 17 år gammel jente som valgte å bære fram barnet sitt til tross for at barnefaren ønsket at hun skulle ta abort.
Jeg hadde vært på en hjemmefest. Og der, for første gang, lå jeg med han som hadde vært kjæresten min i to uker. Jeg ble gravid. Jeg hadde akkurat fylt 17, og jeg var så fortvila. Hva hadde jeg gjort?
Han ville at jeg skulle ta abort, men jeg klarte ikke tanken på det. Da han forstod at jeg ville beholde det, begynte han å nekte ovenfor de nærmeste at han var faren.
En sak ble opprettet hos politiet. For å prøve å bevise at han var faren, måtte jeg forklare hver minste detalj om hva som hadde skjedd den kvelden. Det var utrolig ubehagelig og ydmykende å dele private ting til politikvinnen. Domspapirene ble levert på døra av uniformert politi en tid senere med beskjed om at blodprøve skulle tas når barnet var født.
Jeg skammet meg sånn. Jeg følte meg så liten og alene. Var vi ikke to om dette?
Jeg kommer fra et lite tettsted og ryktene om at jeg hadde blitt kastet ut hjemmefra på grunn av graviditeten, spredte seg som ild i tørt gress. Likevel tok mamma og pappa nyhetene på den beste måten man kan ønske seg. De lovet å støtte meg så godt de kunne. Det gikk også rykter om at jeg hadde blitt voldtatt. Det tok sin tid før jeg klarte å gå i butikken med hevet hode.
17 år gamle Gunn-Tove med sin nyfødte datter, Maria.
Oppe i alt dette dukket Turid opp. Hun ble min beste venninne. Turid er et fantastisk menneske! Jeg valgte å ta med meg henne på fødselen. Det var ikke slik jeg hadde sett for meg veien til familieliv.
Jeg brukte mye tid på å tenke på hvem som ønsker ei dame med en unge på slep. Min farmor, som jeg kaller «mor», var også en god støtte. Hun trøstet og oppmuntret meg så til de grader om at jeg en dag ville finne den rette. Den generasjonen har en så stor tro på at det vil gå bra til slutt.
Det ble et svangerskap med både gode og vonde følelser. Jeg bestemte meg etter en stund å tilgi han for å nekte farskapet. Han sviktet meg på det dypeste, men det er opp til meg selv hvordan jeg ønsker at dette livet skal bli. Og etter hvert begynte jeg også å glede meg til å bli mor.
For 38 år siden fødte jeg en datter. Verdens vakreste Maria. Jeg var så stolt som jeg aldri før hadde vært. Fødselen var steintøff – men for en lykke! Barnefaren besøkte oss en tid senere, og så med en gang at datteren var hans. Hun var så lik ham at det nesten var komisk.
Ikke alt blir slik man har sett det for seg, men jeg ville aldri vært foruten min kjære Maria. Hun er i dag mamma til 2 kjekke gutter. Jeg har vært gift i 34 år, har 6 barn og 9 barnebarn.
Tusen takk til Gunn-Tove som deler sin historie med oss.
Gunn-Tove (18) med ett år gamle Maria.
Mor og datter i dag.