Ny kamp om abortloven

På helgens landsmøte i Venstre vedtok partiet å utvide kvinnens rett til selvbestemmelse knyttet til abort uten å definere hva det betyr. Flertallet i programkomiteen til MDG ønsker 18-ukers grense. Arbeiderpartiet har foreslått i sitt program å utrede abortnemndene, mens et mindretall som ville ha 18-ukersgrense med en gang, ble nedstemt.

Programprosessene viser at dagens abortgrense er under kraftig press, og dette er de viktigste argumentene mot en kraftig liberalisering av abortloven:

1. Forslaget nuller ut rettsvernet til fosteret gjennom nesten halvparten av svangerskapet. De mest radikale kreftene i partiet vil nå gjøre fosteret helt rettsløst også frem til uke 18. Det samme vil store deler av Venstre, MDG og enkelte stemmer i SV.
2. En abort så sent i svangerskapet er en svært stor påkjenning for kvinnen. Moren må gjennom en fødsel av sitt døde barn. Ved å fjerne nemndbehandlingen vil etter all sannsynlighet antallet svært sene aborter bli flere, og kvinnen vil bli stående helt alene om valget. Erfaringen viser at moren kjenner en sterkere tilknytning til barnet utover i svangerskapet. Hun kan ved uke 18 i mange tilfeller kjenne livstegn fra barnet. Ansvaret vil da ligge på hennes skuldre helt alene. Belastningen på helsepersonell er også sterkere ved aborter senere i svangerskapet. Barnet er fullt utviklet og i enkelte tilfeller vil barnet vise livstegn når det blir født.
3. Grensen for senabort nærmer seg grensen for når man kan redde for tidligfødte barn. I dag redder man barn ned i uke 23 i Norge. I Sverige redder man barn som er født i uke 22. I fremtiden kan utviklingen av kunstig livmor føre til at man kan redde barn som er født enda tidligere. Prinsippet om at man ikke skal ta abort på levedyktige fostre er derfor under press.
4. Nemnden kan virke som et vern mot press på kvinnens om å ta abort. Det er grunn til å tro at mange tar abort på grunn av press fra barnefaren eller andre. I en slik situasjon kan 12-ukersgrensen fungere som en positiv grense for den gravide. Etter at den er passert, vil det være vanskeligere å utføre abort og lettere å stå imot et eventuelt press.
5. Det vil ikke være noen rammer for sortering etter egenskaper. Vårens liberalisering av bioteknologiloven førte til at fosterdiagnostikk blir tilbudt alle som del av svangerskapsomsorgen. Hvis 12-ukersgrensen blir flyttet, så vil det ikke være noen hindringer for å ta abort med grunnlag i barnets (fremtidige) helse. I fremtiden vil man vite mye mer om fosteret enn det man gjør i dag. Foreldrene vil sannsynligvis få tilgang til hele barnets DNA, og vi har ingen garanti for at holdningene til abort knyttet til mindre alvorlige tilstander, vil være de samme som i dag. Hva vil vi i fremtiden tenke om abort på grunnlag av diabetes, fedme eller ulike krefttilstander eller hjertelidelser det finnes behandling for? Eller hvordan skal vi hindre abort på grunnlag av kjønn når testene kan sendes i posten fra utlandet?
6. Hvordan man behandler det døde barnet sier noe om hvilken status man gir et spirende menneskeliv. Ved abort før utgangen av 12. svangerskapsuke håndteres fosteret på samme måte som annet biologisk materiale ved sykehuset. Ved abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke settes fosteret ned anonymisert på en kirkegård, dersom kvinnen ikke gir uttrykk for at hun velger en annen håndtering av fosteret. (Helsedirektoratets veileder). Vil forslaget om 18-uker bety en ny opprivende debatt om hvordan man håndterer aborterte fostre?

Menneskeverds primærstandpunkt er at livet starter ved befruktning og at mennesket har rettigheter helt fra det er et befruktet egg. Forslaget om å flytte grensen for fri abort til uke 18 er en ytterligere uthuling av fosterets rett til liv. Det vil derfor være en viktig oppgave å stå opp for en ytterligere liberalisering av loven. Kanskje er vårt beste håp en motbevegelse fra de gravide selv, som har detaljkunnskap om fosterets utvikling og som kanskje har sett barnet på skjerm allerede tidlig i svangerskapet.

Saken ble først publisert i Dagen 30. september