Dødshjelp-sak til menneskerettsdomstolen

I 2012 fikk belgiske Tom Mortier beskjed om at moren hans hadde fått dødshjelp på grunn av depresjon. Mortier gikk til sak mot Belgia, men myndighetene i landet avviste saken. Nå går den videre til den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Mortier anklager Belgia for å unnlate å beskytte morens liv og for manglende etterforskning av hennes død.

Mortiers mor, Godelieva de Troyer (64) hadde slitt med depresjon i en årrekke. Hun søkte om å få innvilget dødshjelp, men hennes behandlende psykiater mente at hun ikke tilfredsstilte kravene i den belgiske dødshjelpsloven fra 2002. Dermed gikk hun videre til andre leger, deriblant Dr. Wim Distelmans, som sitter i styret for Federal Commission, et kontrollorgan som skal sikre at dødshjelp-saker er innenfor lovens bestemmelser.

Urovekkende

Robert Clarke, en av Mortiers advokater, har ifølge nyhetsbyrået Associated Press (AP) uttalt at det er flere urovekkende detaljer i denne saken.

– Dette var en kvinne under psykiatrisk behandling, som i medisinsk forstand var en sårbar person. Staten hadde plikt til å gi henne omsorg og beskyttelse, men feilet, sier Clarke.

Belgia er ett av to land, i tillegg til Nederland, som tillater dødshjelp på grunnlag av psykisk sykdom. Kriteriene er «uhelbredelig sykdom med uutholdelig mental eller fysisk lidelse». Blant belgiere som har fått dødshjelp på grunnlag av psykisk sykdom, er de vanligste lidelsene depresjon, personlighetsforstyrrelser og Asbergers syndrom, som er en mild form for autisme.
Både i Belgia og andre land diskuterer fagfolk hvorvidt psykisk sykdom bør være en rettmessig grunn for å få innvilget dødshjelp.

 Årlig økning

Det har vært en årlig økning i antall dødshjelp-tilfeller i Belgia helt siden landet legaliserte dødshjelp i 2002. I årene mellom 2002 og 2018 fikk 12 000 mennesker innvilget dødshjelp i Belgia. 

Menneskerettsdomstolen vil vurdere hvorvidt Belgia har brutt deler av den europeiske menneskerettskonvensjonen ved å gi dødshjelp til Mortiers mor. Tom Mortier får juridisk bistand fra ADF International, en trosbasert organisasjon som kjemper for å forsvare alle menneskers medfødte verdighet.

Uregelmessigheter

I prosessen rundt innvilgelsen av Godelieva de Troyers dødshjelp, har det vært en rekke uregelmessigheter, ifølge BioEdge, et ukentlig nyhetsbrev som tar opp aktuelle bioetiske saker.

Blant annet skal legen som mottar søknad om dødshjelp konsultere to andre leger som er uavhengige av hverandre og som ikke har tilknytning til pasienten.

I dette tilfellet var den første legen en palliasjons-lege tilhørende LEIF (the end of Life Information Forum) som er en pro-dødshjelp-organisasjon. Presidenten for LEIF er (og var) Wim Distelmans. Den andre legen, en psykiater, tilhørte også LEIF.
– Pasienten var heller ikke uten tilknytning til de to legene. Før hun døde overførte hun 2500 Euro til organisasjonen med følgende hilsen: «Takk til staben i LEIF», skriver Michael Cook, redaktør for BioEdge.

Loven krever dessuten at legen som skal utføre dødshjelp må være «sikker på pasientens konstante fysiske eller mentale lidelser og at ønsket om å avslutte livet har en varighet over tid. Legen må derfor ha flere samtaler med pasienten spredt utover en lengre tidsperiode».

– I dette tilfellet var tidsperioden mellom søknaden og dødshjelpen kun 58 dager – noe som er altfor kort tid for en kvinne som lider av kompleks og langvarig depresjon. Den eneste behandlingen hun fikk av Distelmans var den dødelige injeksjonen, skriver Cook.

Dommen ventes å falle i løpet av 6 til 12 måneder.