Tidligere i år ble det kjent at jordmødrene Linda Steen og Ellinor Grimmark ikke får prøvd sin sak i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Dermed har samfunnet mistet en siste skanse for samvittighetsfriheten i saker tilknyttet abort.
Jordmødrene mistet begge for flere år siden jobben som jordmødre fordi de av samvittighetsgrunner ikke ville medvirke ved aborter. Grimmark fikk høre at jordmødre med slike holdninger ikke var velkomne i helsevesenet og at man ikke kunne ha abortmotstandere på klinikken. Og dette til tross for at det generelt er stor mangel på jordmødre i Sverige.
Samvittighetsfrihet for helsepersonell
Sverige er ett av fire EU-land som ikke har noen samvittighetsklausul for helsepersonell. En slik klausul gir de ansatte rett til å avstå fra å utføre inngrep som strider mot deres etiske overbevisning. Med dette som utgangspunkt ble Sverige stevnet for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for brudd på samvittighets-, religions- og ytringsfriheten. Det er Scandinavian Human Rights Lawyers med Ruth Nordström i spissen som har ført saken for jordmødrene etter at de tapte i alle rettsinstanser i Sverige.
Hvis Grimmark og Steen hadde vunnet frem med saken sin for Menneskerettighetsdomstolen, ville også andre EU-land måtte innrette seg etter dommen. Jordmødrenes jurister støtter seg blant annet til Europarådets resolusjon 1763 fra 2010 som sier at: Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til abort.
Menneskerettighetsdomstolen er å betrakte som en slags siste skanse i saker som har med menneskerettigheter å gjøre. Den behandler klager mot stater om brudd på menneskerettighetene, og avgjørelsene er bindene for medlemsstatene.
Domstolen begrunner avvisningen med at de mener religionsfriheten fortrinnsvis handler om individuelle tanker og samvittighet og at dette ikke kommer til anvendelse i denne saken. Videre mener retten at svenske arbeidsgivere har rett til at alle arbeidstakere gjør arbeidsoppgaver de er pålagt uten unntak. I et regjeringsoppnevnt utvalg i Norge konkluderte man med at reservasjon bør være mulig når saken gjelder en dypt samvittighetsoverbevisning, det er praktisk mulig for arbeidsgiver å legge til rette og det ikke er til betydelig ulempe for pasienten/klienten. I denne saken skulle man tro at alle disse kriteriene er tilstede.
Følger utviklingen nøye
I Norge har spesielt Norges kristelige legeforening fulgt saken nøye. De bisto Katarzyna Jachimowicz etter at hun mistet jobben som fastlege i Sauherad kommune fordi hun reserverte seg mot henvisning til abort og innsetting av spiral. I 2018 konkluderte høyesterett med at hun hadde en gyldig avtale med kommunen. Hvis høyesterett hadde konkludert annerledes i 2018, kunne det vært aktuelt å fremme saken for domstolen i Strasbourg. Avvisningen av den svenske saken viser at denne «nødventilen» nå er borte.
Avvisningen av saken har fått hard kritikk fra flere kanter. I nesten alle Europeiske land beskyttes samvittighetsfriheten i slike saker. Når det nå fra en av de viktigste institusjonene som skal beskytte menneskets rettigheter slås fast at disse sakene kan løses av hvert enkelt medlemsland, kan dette skape press på helsearbeidere i andre land. De kan ikke regne med at domstolen skal komme dem til unnsetning hvis de mister jobben. Det er verdt å merke seg at Europakonvensjonen ikke garanterer noen rett til abort, men den garanterer samvittighetsfrihet.
I en tid hvor hele den vestlige verden preges av dype konfliktlinjer knyttet til religiøs og politisk overbevisning, blir hensynet til den enkeltes overbevisning satt på ekstra prøve. Vi trenger ikke gjenta tidligere tiders overkjøring av minoriteter og deres overbevisning. På denne måten kan vi vise at demokrati er mer enn flertallsstyre; det er tuftet på noen umistelige verdier som skal verne om den svake.
Denne artikkelen sto først på trykk i Dagen 17. juni 2020.