Publisert: 07.05.20 Skrevet av: Kristin Rudstaden, Fagansvarlig
Et stort skritt nærmere sorteringssamfunnet
Menneskeverd er svært kritisk til forslaget om fosterdiagnostikk til alle gravide i revideringen av bioteknologiloven.
- Forslaget fremstår som en forberedelse til den svært målrettede NIPT-testen.
- Forslaget innebærer en screening av alle gravide for å finne kromosomfeil og spesielt Downs syndrom.
- Forslaget har ingen påviselig helsegevinst, og den eneste «behandlingen» vi kan tilby den gravide, er svangerskapsavbrudd.
–FrP, Ap og SVs forslag om fosterdiagnostikk til alle gravide er et klart brudd med bioteknologilovens formål – å bruke teknologien på en slik måte at samfunnet skaper plass til alle. Jakten på mennesker med funksjonshemninger og spesielt Downs syndrom intensiveres, og med dette setter forslagsstillerne alle gravide i umulige valgsituasjoner, uttaler Menneskeverds generalsekretær Morten Dahle Stærk.
Klart brudd
Den gjeldende bioteknologiloven fra 2003 bygger blant annet på prinsippet om menneskets ukrenkelige verdi og ønsket om å motvirke diskriminering. Det har vært bred politisk enighet om at man ikke ønsker et samfunn som sorterer ut mennesker med utviklingshemning. Man har derfor vært tilbakeholdne med tiltak som fremstår som en jakt på spesielle diagnoser fra statens side. Fosterdiagnostikk har derfor vært forbeholdt grupper med spesielt forhøyet risiko.
Forslagene som i dag er lagt frem, er et klart brudd med denne linjen. Hvis dette blir vedtatt, vil staten sette i system en «kvalitetskontroll» av alle nye innbyggere. En slik screening medfører at vi vil finne langt flere med Downs syndrom enn i dag, og den eneste «behandlingen» vi kan tilby den gravide, er abort. Dette vil langt på vei innebære nettopp det å gi mennesker uten utviklingsavvik flere rettigheter enn mennesker med utviklingsavvik.
Et samfunn uten plass til alle
Vi vet fra dagens praksis at ni av ti kvinner som får vite at barnet de bærer, har Downs syndrom, tar abort. Vi vet også at mange opplever et tilbud om testing som en anbefaling.
Mennesker som selv har Downs syndrom, uttrykker at de opplever at deres menneskeverd er truet, og det må vi ta på alvor.
-Vi tror ikke det er intensjonen, men resultatet av det som er foreslått, er et samfunn som signaliserer at det ikke er plass til alle. Det er forbudt å informere om barnets kjønn før abortgrensen i Norge, nettopp fordi vi som samfunn tar klart avstand fra kjønnsdiskriminering. På samme måte burde staten klart ta avstand fra diskriminering på grunnlag av funksjonsnedsettelse, uttaler Stærk.
Diskriminerende
Forslagsstillerne er opptatt av at det ikke er kvinnene som skal bære ansvaret for at mennesker med funksjonsnedsettelser får det tilbudet de skal ha. Vi ønsker velkommen en storstilt satsning på økonomisk hjelp til familier med spesielle omsorgsbehov. Men med den foreslåtte kvalitetskontrollen av alle svangerskap i Norge, fremmer Frp, Ap og SV den diskriminering de selv ønsker å motvirke. Det opplagte valget, hvis man ikke ønsker diskriminering, er å behandle mennesker med funksjonshemning på lik linje med alle andre.
Det er likevel å håpe på at forslaget om å innlemme også barnet i den ordinære svangerskapsomsorgen allerede fra 1.trimester, kan medføre at barnet kvinnen bærer på, har rett til oppfølging og omsorg. Dette gir barnet et ansikt, og er med på å tydeliggjøre individets verdi.
Vi er likevel bekymret for at et omfattende testregime vil føre til større bekymring blant gravide. En stor andel av testene viser feil svar, og alle positive tester må derfor følges opp med flere tester. Det finnes ikke dokumentasjon på at undersøkelsene har noen helsegevinst utover en svært sjelden tilstand i tvillingsvangerskap. Nasjonalt senter for kunnskap om helsetjenesten konkluderte senest gjennom en nøytral kunnskapsoppsummering i 2011 at det ikke finnes noen slik effekt, og konklusjonen er ikke tilbakevist.