Publisert: 16.05.19 Skrevet av: Maria Elisabeth Selbekk, Assisterende generalsekretær
Menneskeverd mener at et foster har en ukrenkelig verdi uansett, og derfor er det ikke noen etisk prinsipiell forskjell på å ta livet av en tvilling eller abort på et enkelt foster. Hvorfor har så Menneskeverd engasjert seg så kraftig for denne lovendringen?
Dette er kommentarene Menneskeverd fremmet underhøringen i Helsekomiteen på Stortinget torsdag 16. mai 2019.
For 40 år siden, da abortloven ble vedtatt, var ikke fosterreduksjon medisinsk mulig, og det var ikke innenfor lovgivers horisont å tilby fosterreduksjon. Et forbud mot fosterreduksjon er derfor ikke en innstramming av dagens lovverk, men tvert imot å si nei til en utvidelse. Dette understrekes av at tvillingabort i Norge alltid skjer etter uke 12 av medisinske årsaker. Vi vil også legge til at tvillingabort skiller seg fra andre aborter fordi det må gjennomføres en risikovurdering før inngrepet. Det kan derfor aldri bli en uinnskrenket pasientrettighet slik som annen abort. Pasientens intensjon er heller ikke å avbryte svangerskapet – som ved annen abort, men å redusere antall barn.
Norske medier og politikere har fremstilt de norske fagmiljøene som splittet i den medisinske vurderingen av tvillingabort. Så vidt vi kan se, problematiserer ingen av fagmiljøene tidspunktet inngrepet skjer på eller at prosedyren setter det gjenværende fosterets liv i fare. Vi snakker tross alt om en risiko for spontanabort på gjenværende fostre til ca. 5–10%. Vi noterer oss at det henvises til én enkelt internasjonal ekspert som ikke tar høyde for hvordan dette foregår i Norge.
Fosterreduksjon etter nemndbehandling åpner opp for ekstrem sortering fordi man etter §2c kan velge mellom et foster med funksjonshemning eller et friskt foster. Fostermedisinerne ved St. OIav har klarlagt at dette ikke er tilfelle når begjæring fremsettes før 12. uke. Men hvordan skal man i fremtiden kunne nekte et par – som før inngrepet har fått sjekket fosterets genetiske egenskaper, abort på det syke fosteret? Denne lovendringen er på denne måten en viktig buffer mot fremtidig selvbestemt sortering!
I tillegg til at det utsetter det gjenværende fosteret for fare, finnes det enda en viktig etisk forskjell når det gjelder tvillingabort.
Vi vil oppsummere det slik: Tvillingabort fører til dårlig ivaretakelse av kvinnen!
For det første vil vi kommentere prosedyren. Inngrepet gjennomføres mens kvinnen er i våken tilstand og kan følge med på en skjerm. Legen stikker en nål gjennom magen til kvinnen og sprøyter kaliumklorid eller sterk saltoppløsning inn i hjertet til det valgte fosteret. Inngrepet medfører at hjertet slutter å slå, og det døde fosteret blir liggende i livmoren fram til fødselen, mens det andre utvikler seg videre. Det er hevet over enhver tvil at dette er en stor påkjenning for kvinnene – både fysisk og psykologisk. Vi må spørre oss selv om et slik selvbestemt inngrep er noe kvinnen makter å bære alene. Er dette god kvinnepolitikk?
Fosteret som skal aborteres, velges ut ifra hvilket barn som ligger best tilgjengelig. Dette er en tilfeldig utvelgelse av hvilket liv som får en sjanse til å leve. Dette er et valg foreldrene må leve med resten av sitt liv, men som de kan velge å tilbakeholde overfor barnet. Hvilke konsekvenser denne psykiske belastningen vil føre til, vet vi ennå ikke.
Avslutningsvis vil vi si: Det skal ikke være sånn at heldig er den som ligger skjult bak sitt tvillingsøsken i livmoren.