Vi trenger nemndene

I dag tok Arbeiderpartiets helsetalskvinne Ingvild Kjerkhol til orde for å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18. Vi mener det er dårlig kvinnepolitikk å åpne opp for selvbestemt abort så langt ut i svangerskapet.

Uke 18 er nesten halvveis i svangerskapet, og en abort på dette tidspunktet i graviditeten vil bety at kvinnen må igjennom en fødsel. Situasjonen i dag er at fosteret allerede mangler rettsvern i dagens lov. Man kan ta livet av et foster de 12 første ukene uten å oppgi grunn. Å fjerne nemndene ville være å fjerne det minimale rettsvernet som er igjen, helt frem til nesten halvgått svangerskap. Dette er barn som om de hadde blitt født noen uker senere, hadde kunnet overleve. Teknologien for å redde for tidlig fødte barn går stadig framover, og vi må holde disse to grensene langt fra hverandre. Det gjør vi ved å beholde dagens 12. ukersgrense.

Vi mener at fosteret har den samme verdien og det samme menneskeverdet hele veien, og på den måten er det ikke noen forskjell på å ta abort tidlig eller sent. Men for kvinnen som skal gjennom en abort etter å ha gått gravid i over fire måneder, er det en mye større belastning. Årsaken til at man går til nemnd etter uke 12 er oftest at man har utsikter til å få et sykt barn. Da trenger man virkelig all hjelp og støtte man kan få, og det så tidlig som mulig i svangerskapet. De færreste ønsker abort på grunnlag av mindre alvorlige tilstander, og denne informasjonen vil man få og kunne drøfte i en nemnd. Det er større sannsynlighet for at kvinner vil velge å bære frem et sykt barn hvis de får tilstrekkelig informasjon og støtte. Å fjerne denne støtten er dårlig kvinnepolitikk.

Nemndenes funksjon er å vurdere om kriteriene for abort er oppfylt. Hvis nemnden mener at kriteriene er oppfylt, så er det fremdeles opp til kvinnen om hun vil ta abort. Det faktum at de aller fleste søknader blir innvilget, viser at kvinnens situasjon fremdeles er prioritert fremfor fosterets rettsvern til omtrent halvgått svangerskap.

Vi mener at en liberal praksis i nemdene er et dårlig argument for å kvitte oss med dem. Snarere burde man diskutere om fosteret har nok rettsvern innenfor dagens lovgivning. Nemndene gir et viktig signal om at fosteret ikke er helt rettsløst i begynnelsen av andre trimester. Det skal gode grunner til for å ta abort så sent i svangerskapet. Det faktum at noen få får avslag selv innenfor en så liberal praksis som vi har i dag, er i seg selv et tegn på at vi trenger denne skansen.

Denne uken sto en kvinne fram i NRK og fortalte om hvordan hun opplevde det å ta abort innen uke 12 hjemme. Hun fortalte at hun følte seg helt overlatt til seg selv uten noen oppfølging verken mens det skjedde eller i ettertid, noe hun sårt hadde trengt. Dette vitner om at norske kvinner trenger bedre oppfølging og hjelp i disse situasjonene. Å fjerne nemndsystemet vil bety å fjerne et organ som også gir råd og støtte til kvinner i en sårbar situasjon.

Det kanskje viktigste argumentet mot å fjerne nemndene er bekymringen for utviklingen av sorteringssamfunnet. I fremtiden vil stadig mer informasjon om fosteret gjøres tilgjengelig stadig tidligere i svangerskapet. Menneskeverd tror ikke aksept for abort i tilfelle bagatellmessige lidelser vil komme over natten, men det vil komme forsiktig: En familie med tre jentebarn aborterer i håp om at neste vil være en gutt. En av to tvillinger har diabetes; familien bestemmer seg for å beholde den som er friskest. Da trenger vi et vern – ikke bare om fosteret, men også våre verdier. Derfor trenger vi nemnden.