“Bettan” har et stort hjerte for de svake

Elisabeth Andreassen (60) har et stort hjerte for dem som er annerledes. Hun er stolt over å kunne bruke kjendisstatusen sin til å sette fokus på sårbare grupper i samfunnet.

Den folkekjære artisten Elisabeth «Bettan» Andreassen er nærmest som allemannseie å regne i både Norge og Sverige.

– Jeg er ju norsk! svarer hun, med en herlig svorsk uttale på spørsmålet om hun er mest norsk eller svensk.

Med foreldre fra Norge, men oppvekst i Sverige, er hun i dag norsk statsborger og bor i Oslo. Veggene på Andreassens kontor sentralt i Oslo er dekket av gullplater, konsert-plakater og fotografier fra en lang musikk-karriere, og det er tydelig at vi her har å gjøre med en kjent og kjær artist. Men selv har hun et svært tydelig forhold til kjendisstatusen sin.

«Bettan» har en lang musikk-karriere bak seg, men har ikke tenkt å gi seg. I vår fylte hun 60 år.

– Jeg synes det er hyggelig å kunne bidra til noe positivt med mitt kjendisskap uten at det alltid skal koste noe. For meg er det fint å kunne bruke navnet mitt og personligheten min til å sette lys på noe av det jeg synes er viktig.

I 1985 tok hun Europa med storm da hun sammen med Hanne Krogh i Bobbysocks vant Eurovision Song Contest med sangen «La det swinge». Artisten har i flere år engasjert seg for mennesker med Down syndrom, senest 21. mars i år under den internasjonale dagen for Down syndrom. Hun er ambassadør for NNDS (Norsk Nettverk for Down Syndrom) og har, sammen med sin venninne Ingrid Bjørnov, skapt oppmerksomhet rundt det de kaller «Dagsverk for Down» på denne dagen.

Fans og ansvar
Hun forteller at engasjementet hennes for mennesker med Down syndrom har vært der lenge.

– Jeg har egentlig alltid vært opptatt av mennesker med Down fordi det er mange av dem blant mitt publikum. Noen av dem har jeg også litt kontakt med på Facebook. Det er mange både utviklingshemmede og mennesker med Down som kommer på konsertene mine og kommer bort til meg etterpå og spør om autograf og vil kjøpe CD. Da er det ekstra viktig for meg å ta vare på dem når de tør å komme frem og si hei. Det er så viktig å bli sett – og det gjelder oss alle!

Hun legger til at hun kjenner et ansvar for å forvalte den statusen hun har fått.

– Jeg har jo et kjent navn, og det er veldig godt å kunne bruke det for denne saken. Jeg føler at man har et ansvar når man har et kjent navn og et publikum og er så heldig at man har en god status hos folk, at jeg synes det er viktig å bruke det til viktige ting. Jeg synger og er ambassadør for flere veldedige organisasjoner, og det er viktig for meg.

– Jeg liker å engasjere meg for de svake og for dem som er annerledes.

Gode naboer
I tillegg til at flere av hennes trofaste fans har Down syndrom, er det en annen grunn til at nettopp mennesker med Down betyr så mye for henne. Vi må tilbake til årene da hun og familien bodde i Veslekroken i Oslo.

– Da vi flyttet inn i Veslekroken, ble vi gode venner med Lars Erik Brustad og Tone Bjørnov Brustad. Mens vi bodde der, fikk de en datter med Down syndrom – Ingrid. Barna våre vokste opp med Ingrid, og vi kaller henne bare «Lille-Ingrid», for tanta hennes er jo Ingrid Bjørnov (som nylig vant Marte-prisen, red.anm.).

«Bettans» døtre Nora og Anna lekte mye med Ingrid og søstrene da de var små, og er fremdeles gode venner. Øverst fra venstre: Herman Valente, Nora Andreassen, Julie Bjørnov Brustad, Anna Andreassen, Ingrid Bjørnov Brustad og Victoria Bjørnov Brustad.
Foto: Privat

Andreassen forteller at de levde tett på Ingrid og familien. De ble overøst med kjærlighet og humor og fikk se hvor fint det kan fungere.

– Hun var inne hos oss stadig vekk. Hun sprang over gjerdet og lekte med barna våre. Hun ble også veldig glad i mannen min, Tor. De fikk et helt spesielt forhold. Hele familien ble gode venner med dem. Ingrid har hatt og har et veldig godt og meningsfullt liv. Hun har humor, hun skjønner ironi, og det er gøy å være sammen med henne, forteller Andreassen.

– Det er dessverre stor mangel på informasjon om hva Down syndrom er, og det eneste vi nordmenn hører om, er diskusjoner og debatter om abort og uenighet om uker og tester. Og så sitter de med Down og hører dette og tenker: Skal ikke jeg få leve? Hallo! Så dette engasjerer meg veldig, og jeg blir sint og oppgitt. Og samtidig er jeg så glad og forelsket i disse menneskene. Det eneste de gjør, er å gi kjærlighet og spre glede, forteller «Bettan» begeistret.

– Jeg forstår at mange føler både sjokk, frykt og usikkerhet når de får beskjed om at de venter et barn med Down. Derfor er det utrolig viktig å formidle informasjon og kompetanse, og nettopp derfor støtter jeg NNDS og bidrar til å samle inn penger til et kompetansesenter, forteller hun.

Dagsverk for Down
Da hennes venninne og artistkollega Ingrid Bjørnov for noen år siden startet «Dagsverk for Down», kastet Andreassen seg på initiativet.

– Det handler om å skape oppmerksomhet rundt den internasjonale dagen og samtidig samle inn penger til NNDS og deres arbeid med kunnskapsformidling. Folk finner på ulike ting for å samle inn penger til NNDS, og jeg har holdt konserter nå i tre år og samlet inn penger på denne dagen.

Elisabeth Andreassen er en kjent artist, både i Norge og Sverige.

I år sto hun også på Egertorget i Oslo 21. mars med den uforglemmelige Bobbysocks-jakken med rosa paljetter. For et bilde ikledd jakken sammen med «Bettan» måtte du «vippse» 50 kroner til inntekt for NNDS.

– Folk kom og «vippset» i vei penger, så det gjelder bare å finne på ting som gjør at man får litt oppmerksomhet.

Ikke et glansbilde
Hun er likevel opptatt av å ikke tegne noe glansbilde.

– Det er viktig å fortelle at det kan være tøffe tider også. Alle foreldre har jo sine drømmer for barna, om at de skal vokse opp og få en utdanning og gifte seg og alt det der. Men dette blir en helt annen drøm. Og når man er i den, så er det også en fin drøm. Ingrid, for eksempel, gir så utrolig mye til alle rundt seg. Min erfaring er at alle finner ut av det. Lille-Ingrid har satt kjærligheten i høysetet.

Andreassen ønsker også å hedre Marte Wexelsen Goksøyr, som har gitt mennesker med Down syndrom et ansikt og en stemme i den offentlige debatten.

– Marte var fantastisk tøff da hun stilte opp i vandrehallen på Stortinget og konfronterte politikere med politikken deres. Og så har hun gjort en kjempejobb med å synliggjøre hvordan det er å ha Down og at det går an å ha et veldig godt liv.

Kjærlighet og åpenhet
Andreassens ektemann, Tor, døde brått i 2016, men hun har fortsatt tilværelsen som omreisende artist. Hun har vært åpen om sorgen etter tapet av ektemannen, noe som forsterker bildet av en kjent artist som er åpen om livet.

Elisabeth har vært åpen om sorgen etter ektemannens død i 2016.

– Når det gjelder Down syndrom, så blir jo folk skremt når de ikke vet hva det er. Foreldre blir redde når de får høre at de venter et barn med Down. Men ofte tror vi at det er verre enn det det er. Det er klart det er et større ansvar på søsken og foreldre, men jeg tror man vokser inn i det og at det blir en normal hverdag. For hvis man setter det i perspektiv, så er det jo ingen katastrofe. Verden faller ikke sammen, og derfor er det viktig å ha et større perspektiv midt i det hele, avslutter hun.