Menneskeverdet taper i Unge Høyre

Landsmøtet til Unge Høyre vedtok sist helg å fortsatt tillate abort på tvillinger, å opprettholde adgangen til senabort når barnet har et utviklingsavvik og å tillate aktiv dødshjelp i særskilte tilfeller. Det er flott at et stort flertall stemte imot endringene, men dette vekker likevel grunn til bekymring.

Unge Høyre-leder Sandra Buflots kommentarer til de to første vedtakene tyder på at det viktigste for flertallet er å ikke endre abortlovens ordlyd. Utfordringen er at landskapet faktisk er i ferd med å endres radikalt fra loven om selvbestemt abort ble vedtatt i 1978. Den gangen var det ikke medisinsk mulig å fjerne en av to tvillinger, og metodene for fosterdiagnostikken er revolusjonert.

Det var aldri lovgivers intensjon å åpne opp for abort på tvillinger da loven ble vedtatt. Det er et komplisert inngrep som er anbefalt utført etter 12. uke. Dermed har man uansett krysset grensen for selvbestemt abort og åpnet for fosterreduksjon uten nemdbehandling. De nye medisinske mulighetene har dermed uthulet prinsippene i abortloven uten at Stortinget har tatt stilling til endringene. Inngrepet gir også en risiko på 10-15 prosent for spontanabort eller svært tidlig fødsel for det gjenværende fosteret. Det er en grunn til at praksisen er forbudt i våre naboland.

Abortlovens §2c har vært en omdiskutert del av abortloven fordi den tillater abort der «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.» Paragrafen er med rette kalt den eugeniske indikasjon. Sterke krefter i Høyre har ønsket å fjerne denne, nettopp fordi den diskriminerer mennesker som er syke eller har utviklingsavvik. Det ville neppe føre til vesentlig færre aborter, men loven ville ikke lenger sende et signal om at det er ulike regler for friske og syke fostre. I praksis har dette først og fremst rammet foster med Down syndrom.

Helomvendingen i synet på aktiv dødshjelp er likevel det mest oppsiktsvekkende. Med unntak av FrP, som riktignok har hatt et lunkent forhold til sitt eget vedtak, har ingen av partiene på Stortinget åpnet for aktiv dødshjelp i Norge. Leder Syver Hanken i prinsipprogramkomiteen til Høyre argumenterer med at alle eier sitt eget liv og at dette skal utløse en rett til dødshjelp. Samtidig viser vedtaket at åpningen kun skal skje på gitte vilkår. Spørsmålet som gjenstår, er: Hvordan ser Unge Høyre for seg at hvert menneske skal bestemme selv og samtidig at samfunnet skal sette klare rammer? Vi må nødvendigvis velge det ene eller det andre.

Aktiv dødshjelp er en fallitterklæring i møte med alvorlig syke og døende. Dette sier ungdomspartiet i dag på sine hjemmesider: «For Unge Høyre er det en grunnleggende verdi at vi ikke skal gi opp mennesker. Derfor sier vi nei til aktiv dødshjelp.» Det er et stort paradoks at forslaget kommer nå; Norge har bedre forutsetninger enn de fleste land i verden til å lindre smerte og å møte pasientens behov. Høyres egen helseminister har interessant nok for få måneder siden lagt frem en NOU om lindrende pleie og omsorg. Hvorfor setter Unge Høyre menneskeverdet i spill når vi ellers burde tilby all vår medmenneskelighet i livets tyngste kamper?

Disse sakene har det til felles at de bunner ut i synet på menneskets ukrenkelige verdi og likeverd uavhengig av egenskaper. Det skal for eksempel godt gjøres å argumentere for dødshjelp uten å samtidig ramme mennesker som er født med alvorlige funksjonshemninger. Ny teknologi og endrede holdninger vil sette oss på avgjørende prøver i årene som kommer. Nettopp derfor er det urovekkende at Unge Høyre endrer syn i avgjørende verdispørsmål.

Denne teksten sto først på trykk i avisen Vårt Land 2. juli 2018.