Kjendispar valgte kjønn på barnet sitt

Den amerikanske kjendisparet Chrissy Teigen og John Legend fikk nylig sitt andre barn ved hjelp av assistert befruktning. Til pressen har Chrissy Teigen flere ganger skrytt av at hun selv valgte kjønnet på barna sine.

Artisten John Legend og modellen Chrissy Teigen, som giftet seg i 2013, har i flere år vært åpne om at de har slitt med å få barn. I april 2016 ble de foreldre til en jente etter å ha benyttet seg av assistert befruktning, men måten jenta ble født på, vakte oppsikt. Chrissy Teigen avslørte nemlig at hun hadde valgt kjønnet på barnet sitt selv.

– Det var jeg som tok valget. Ikke bare skal jeg bli mor til en jente, men jeg valgte jenta ut selv, fra hennes lille embryo. Da jeg valgte henne, sa jeg: «La oss sette den jenta inn i meg», fortalte hun til People.com den gang.

Nå har de altså blitt foreldre for andre gang, og også denne gangen valgte de kjønnet på barnet sitt. Denne gangen ville de ha en gutt.

– Herregud, en gutt er neste ut, det kan jeg forsikre deg om, fortalte hun til ET Online da hun fikk spørsmål om familieforøkelse.

Kontroversielt
Praksisen med å kunne velge kjønn på barnet sitt når man benytter assistert befruktning er ikke tillatt i Norge. Og uttalelsen vakte oppsikt den gang. Daværende leder for Bioteknologirådet, Ole Johan Borge, svarte følgende til Se & Hør på hvorfor dette ikke er tillatt i Norge.

– Grunnen til dette er fordi vi lever i et likestilt samfunn hvor vi mener at alle er like mye verdt, og at en ikke skal kunne diskriminere på bakgrunn av kjønn. Dette fremgår også i loven som sier at bioteknologi skal utnyttes til det beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle.

Bioteknologiloven
Denne våren har revideringen av Bioteknologiloven vært oppe til behandling i Helse- og omsorgskomiteen. Det er foreløpig ingen partier i Norge som har foreslått å kunne opplyse om kjønn ved assistert befruktning. Nestleder i komiteen, Sveinung Stensland (H), kommenterer saken:

Kjendisparet Chrissy Teigen og John Legend har nå fått sitt andre barn.

– Dette er ikke en utvikling hverken jeg eller partiet mitt ønsker. Å velge ut barn basert på egenskaper er ikke ok, og det er heldigvis ikke flertall for dette i Stortinget heller. Vi er også mot embryodonasjon og mitokondriedonasjon. Vi er fortatt restriktive i spørsmål om fosterdiagnostikk og seleksjon i forbindelse med assistert befruktning, og eksempelet du viser til er grunn nok til å holde seg til den linjen, sier han.

Mangler på jenter
Erik Lunde, forfatter av boken Uønsket, reagerer også på praksisen.

– Barn kommer i alle slags utgaver og størrelser, og de har ulike talenter og evner. Bare ved å elske, akseptere og ta imot alle barn betingelsesløst som en gave, kan vi bygge et samfunn med rom for alle typer mennesker. Dersom vi åpner for at folk skal kunne velge akkurat det barnet de vil ha, endres også hele karakteren ved det å få et barn. Barnet går fra å være en gave, som vi åpent aksepterer som det er, med alle dets styrker og svakheter, til et objekt som skal realisere oss selv, våre forventninger og drømmer.

I boken Uønsket skriver han om skrekk-eksempelet India, hvor det i dag mangler 50 millioner jenter som følge av sortering.

– I store deler av verden er ønsket om å bestemme kjønn på barnet bokstavelig talt livsfarlig. Jeg har skrevet mye om India i min bok Uønsket. Mennesket i sorteringens tid. Senest i januar oppjusterte India anslaget for antall savnede jenter og kvinner i landet fra 50 til 63 millioner. Dette skyldes i hovedsak at jenter sorteres bort etter fosterdiagnostikk. Vi vet også at velstående indere reiser til USA for å sørge for at barnet de får er en gutt. Jenteunderskuddet viser at kvinner har lav status i det indiske samfunnet, og situasjonen for kvinner blir verre jo større jenteunderskuddet blir. I India er det jentene som er uønsket. Hos oss er det antakelig mennesker med funksjonsnedsettelser som kommer til å bli valgt bort dersom vi ikke legger noen rammer rundt den nye teknologien, forteller han.

Eugenikk
– Foreldre flest ønsker seg ikke nødvendigvis et perfekt barn, men de ønsker seg normale barn, sier Lunde.

– De som benytter seg av muligheten til å velge embryo, vil mest sannsynlig velge et med egenskaper som ikke bryter med samfunnets forestilling av normalitet. Faren for at baby design skal føre til større sortering, er åpenbar. Selve forestillingen om å bruke teknologi til å produsere «normale» eller «perfekte» barn, ligner en hel del på filosofien til den eugeniske bevegelsen tidlig i det forrige århundret. Det er ingen prinsipiell forskjell på de gamle eugenikernes drøm om å avle bedre mennesker gjennom arvehygiene, og de nye eugenikernes vilje til å bruke reproduktiv teknologi for å designe bedre barn. Målet er det samme: å utvikle et mer høyverdig menneske og eliminere de som blir betraktet som mindreverdige, sier Erik Lunde.