Lei av å leve – velger aktiv dødshjelp

David Goodall (104) er nå i Sveits for å ta sitt eget liv. Han er ikke alvorlig syk eller døende, han er bare lei av å leve.

– Ved å legitimere slike tilfeller som Goodalls, frykter vi i Menneskeverd at vi vil ende opp der at det å være gammel vil gå fra å være noe naturlig til å bli et unormalt avvik, sier Morten Dahle Stærk, generalsekretær i Menneskeverd.

Lei av å leve – vil dø
David Goodall (104) har denne uken tatt turen over til den sveitsiske byen Basel for å få assistert selvmord på en klinikk der. Han reiste først innom familien sin i Bordeaux for å ta et siste farvel. Goodall, som er en anerkjent forsker i Australia, har tidligere uttalt at han er lei seg for å ha nådd en så høy alder og ønsker ikke å leve lenger.

– Jeg angrer dypt for å ha nådd denne alderen. Jeg vil mye heller foretrekke å være 20 eller 30 år yngre, sa han til australske ABC før han forlot landet.

Goodalls høyeste ønske da han fylte 104 år i april, var å dø. Saken hans har skapt mye engasjement og har sparket i gang debatten om aktiv dødshjelp i hjemlandet. Delstaten Victoria legaliserte assistert selvmord i 2017, men loven trer ikke i kraft før i juni 2019 og gjelder kun dødssyke pasienter som har en forventet levetid på seks måneder eller mindre. Goddall hadde aldri blitt et godkjent tilfelle basert på den nye lovgivningen.

David Goodall er ikke syk eller døende. Hans bursdagsønske er likevel å dø. Foto: PR Image

LES OGSÅ: Sosialantropolog snudde om aktiv dødshjelp

Press på sårbare grupper
Menneskeverds generalsekretær Morten Dahle Stærk er bekymret for hvordan slike saker påvirker hvordan vi tenker om gamle og pleietrengende mennesker.

– Hva gjør dette med vårt syn på naturlig alderdom? Det er klart at livet kan bli mer ensomt og fysiologisk tyngre ettersom alderdommen trer inn. Likevel kan vi som samfunn aldri legalisere en helseløsning der vi skal ta livet av personen. Hva slags samfunn er det vi da skaper?

Han legger til at ved å akseptere tilfeller som Goodalls, kan gamle og trengende mennesker ende opp med å kjenne seg som en byrde for både helsevesen og familie.

– Det kan aldri bli legitimt å legge et slikt press på i utgangspunktet sårbare grupper, sier han.

Som en motsats til slike utfall peker Stærk på viktigheten av å styrke omsorgstilbudene i eldresektoren.

Morten Dahle Sterk mener saken om David Goodall er kritikkverdig. Foto: Menneskeverd

– Er det mangelvare på god helse og omsorg, må vi heller jobbe hardere for å bedre tilbudet og pleien. Dødshjelp bør aldri bli et helsetilbud til våre gamle. Saken om Goodall er veldig trist og viser bare hvor galt det kan gå når døren for «helsehjelp» til selvmord er åpen, konkluderer Stærk.

Politikere og legestanden sier nei
Her i landet er et bredt stortingsflertall imot aktiv dødshjelp. Det er kun Fremskrittspartiet som har dette nedskrevet i sitt prinsipprogram. Høsten 2016 foreslo Venstres programkomité å utrede mulighetene for å tillate aktiv dødshjelp, men landsstyret satte foten ned for dette.

Undersøkelser viser at yrkesgruppene som står nærmest pasienten, rommer flest motstandere av eutanasi. En studie viser at jurister er mer liberale til dødshjelp, mens motstanden i legestanden er stor.

LES OGSÅ: Aktiv dødshjelp øker i Nederland