Aktiv dødshjelp øker i Nederland

I 2017 døde 6 585 mennesker som følge av aktiv dødshjelp i Nederland. Det er en økning på 8 % sammenliknet med året før. Samtidig fikk 38 % flere enn året før aktiv dødshjelp på bakgrunn av psykisk smerte.

Den årlige rapporten fra komiteen som overvåker og kontrollerer utførelsen av aktiv dødshjelp i Nederland, viser en økning fra året før. 6 585 mennesker fikk utført aktiv dødshjelp i fjor. Det er 18 mennesker per dag. Komiteen konkluderer også med at 99,8 % av dødsfallene ble utført i henhold til retningslinjene. 12 tilfeller ble altså ikke forsvarlig utført, ifølge rapporten.

Etterforskes

The Guardian meldte i mars at fire av disse tilfellene nå er under etterforskning for brudd på regelverket som krever at pasienten frivillig og tilsiktet ber om hjelp til å dø og at pasientens tilstand er smertefull og uhelbredelig.

En 67 år gammel kvinne med Alzheimer skal ha fått utført eutanasi selv om hun ikke kunne uttrykke seg, og en annen kvinne på 72 år med kreft fikk også utført eutanasi selv om hun lå i koma og legene ikke hadde mulighet til å kontrollere at handlingen ble utført på pasientens frivillige og tilsiktede ønske. Fra aktiv dødshjelp ble tillatt i Nederland i 2002 og fram til nå har tidligere bare ett tilfelle blitt etterforsket.

Demens

Det var i fjor at det offentlige kontrolldepartementet for aktiv dødshjelp i Nederland oppdaterte reglene for eutanasi og legeassistert selvmord til å fokusere på to kriterier: Hvorvidt pasienten har gjort et frivillig og tilsiktet valg og hvorvidt pasienten har store lidelser og situasjonen er såkalt «håpløs».

I 2016 endret også helse- og justismyndighetene retningslinjene for hvorvidt demente pasienter kan få innvilget eutanasi. Dermed fikk 169 pasienter med demens utført aktiv dødshjelp i 2017 som følge av de nye retningslinjene. Formålet med endringen var at også demente pasienter skal kunne få utført aktiv dødshjelp selv om de ikke er i stand til å kunne uttrykke et ønske om det. Dette har man løst ved at personen signerer et dokument hos fastlegen sin før de blir så syke at de har rett på aktiv dødshjelp.

Psykisk sykdom

4,5 % av alle dødsfall i Nederland i 2017 skjedde altså som følge av aktiv dødshjelp, og antallet stiger for hvert år. Irene Tuffrey-Wijne, doktor i palliativ pleie ved Kingston og Saint Georg universitet i London, uttrykker til Kristeligt Dagblad stor bekymring for den økende tendensen til å gi psykisk syke pasienter aktiv dødshjelp.

– Det har slått meg at i mange av sakene fra Nederland er ensomhet et aspekt ved uutholdelig lidelse. Ifølge nederlandsk lov er det legen som skal vurdere om pasientens smerte er uutholdelig, og den vurderingen preges naturligvis av hva samfunnet ser på som uutholdelig, men også av det alminnelige synet på handikappede og psykisk syke. Det kan føre til at legene blir mer villige til å gi dødshjelp, med det til følge at adgangen til dødshjelp ekspanderes til nye pasientgrupper, sier hun.

Farlig utvikling

I Nederland ble aktiv dødshjelp tillatt i 2002. Personer som lider uutholdelig, enten det er fysisk eller psykisk, kan dermed få utført aktiv dødshjelp. I 2017 var det 83 personer som fikk utført aktiv dødshjelp som følge av en psykisk diagnose. Selv om tallet fremdeles er lavt sett i forhold til det totale antallet dødshjelp-tilfeller, er det likevel en økning på 38 % fra året før. I tillegg kommer de 169 pasientene med demens og 293 pasientene som fant ut at livet ikke lenger var verd å leve på grunn av en kombinasjon av ulike aldersrelaterte sykdommer som nedsatt syn, nedsatt hørsel eller benskjørhet.

I januar meldte et medlem av det nasjonale kontrollutvalget seg ut i protest mot det voksende antallet saker av aktiv dødshjelp til demente pasienter. Berna van Barsen er spesialist i lege-etikk og for øvrig tilhenger av aktiv dødshjelp.