Klok av dødshjelp-skade

AUF-ere ønsker å åpne opp for aktiv dødshjelp. De bør heller se til utlandet og lære av deres feil.

Lørdag 4. mars kunne vi lese på NRK sine nettsider at AUF i Østfold, Moss og Fredrikstad ønsker å åpne opp for aktiv dødshjelp. Fylkesleder for AUF i Østfold, Petra Brinch, sier følgende til NRK: «Vi ønsker at det skal komme på plass et godt regelverk rundt dette. Det vi er opptatt av, er at ønsket om aktiv dødshjelp skal komme fra pasienten selv, det skal ikke komme fra andre personer.» Allerede ved første uttalelse i nyhetssaken bommer Brinch.

Gal vei
Ettersom Norge ikke har legalisert praksisen, har vi kun erfaringer fra utlandet å bygge på. Disse erfaringene bør vi lære av og ta seriøst. Det er så mye som tyder på at dette ikke er veien å gå for oss som samfunn. I Nederland har aktiv dødshjelp blitt en vanlig mate å dø på. I 2015 døde 5 561 personer ved hjelp av eutanasi. Omregnet til norske forhold vil det si at rundt 1 200 mennesker årlig skulle fått aktiv dødshjelp.

Tar livet av demente
Da aktiv dødshjelp ble lovlig i Nederland for 15 år siden var intensjonen at det kun var de aller sykeste (kreftpasientene) som skulle få mulighet til å velge dødshjelp. Man måtte ha «uutholdelige smerter» med «ingen utsikter til forbedring». Gjennom årene har det skjedd en fortolkning av kriteriene for å få innvilget eutanasi. Grensene for hvem som skal motta denne «helsehjelpen» har i takt med den liberaliserte lovgivningen blitt forskøvet. I dag åpner den nederlandske loven opp for at psykisk syke, demente og mennesker som lider av depresjon også får innvilget dødshjelp. I fjor fikk 41 år gamle Mark Langedijk, hjelp til å dø fordi han led av alvorlige alkoholproblemer. Nylig fikk en kvinnelig lege i Nederland krass kritikk for å ha gitt en eldre dement kvinne aktiv dødshjelp, selv om hun strittet imot. Legen skal ha gitt pasienten bedøvelse i en kopp kaffe, og familien til pasienten skal ha blitt bedt om å «holde henne» mens injeksjonen ble satt.

Misbruk
Vi er med andre ord blitt vitne til en utglidning av dødshjelppraksisen, som ikke kan sies å være et godt regelverk, slik Brinch vil ha det til. Det er naivt å tro at Norge kan få på plass en annen lovgivning som hindrer utgliding. Det finnes ingen tilfeller der man har sett eksempler på at en regulering av dette feltet ikke har ført til misbruk. Det er viktig å ta innover seg før man uttaler seg skråsikkert om at vi skal sette opp et «godt regelverk».

Overraskende
Det er også svært overraskende at det parti som AUF, som ønsker å opptre i solidaritetens tjeneste, kommer med forslag til det stikk motsatte. Vi kan ikke utelukke at en slik praksis vil føre til at sårbare individer som eldre og ensomme vil kjenne seg presset til å velge selvvalgt død, for å slippe å være til byrde for andre og samfunnet rundt dem. En undersøkelse fra Oregon, der man har legalisert legeassistert selvmord, viser at tap av selvstendighet, mening og verdighet var hovedårsakene til at folk søkte om hjelp til å dø. Smerte kom først på femte plass. Det er skremmende om noen skal kjenne seg som en for stor utgiftspost til å ville leve videre. En slik tankegang ønsker vel ikke AUF å være med på?

Vi kan ikke drive sjansespill
Vi har ikke råd til å ta slike sjanser når det gjelder menneskeliv. Valget om å dø er definitiv og endelig. Nettopp derfor bør man unngå å åpne opp for lover hvor rettssikkerheten til mennesker kan komme i fare. I Norge i dag har vi tilgang til god smertelindring og palliativ omsorg når pasienten har behov for det. Hvis det er utfordringer knyttet til verdighet ved livets avslutning, må vi legge oss i selene for at dette medisinske tilbudet bedres, heller enn å servere en dødssprøyte. At Norge, et sivilisert samfunn, i verdensklasse innen medisin og teknologi skal ty til slik lav form for «helsehjelp» er for oss uforståelig. Er død virkelig den beste hjelpen vi har å tilby våre medmennesker?