Publisert: 21.10.16 Skrevet av: Maria Victoria Kjølstad Aanje, Kommunikasjonsrådgiver i Menneskeverd
Den medisinsk-teknologiske utviklingen innenfor reproduksjon og gentesting, akselererer stadig raskere.
Det er ikke lenge siden vi kunne lese om den nye bioteknologiske gensaksen CRISPR, som enkelt sagt gjør det mulig å klippe i DNA’et og dermed utføre målrettede endringer i genene til mennesker. Science fiction? Ikke langt ifra.
Metoden åpner en ny verden vi ikke har hatt kunnskap om tidligere, men den reiser også en del etiske spørsmål. Hvilke konsekvenser får det for kommende generasjoner hvis vi kan bytte ut sykdomsgener i et befruktet egg? Kan det noen gang bli etisk forsvarlig at foreldre skal kunne delta i prosessen med å velge egenskaper som intelligens og utseende hos sitt barn?
Tematikken bør belyses bredt, uavhengig av ståsted. For til syvende og sist handler dette om meg, deg og våre barns fremtid. Streber vi etter et rausere samfunn, må vi også våge å ta de upopulære og vanskelige diskusjonene som bringer oss dit vi faktisk ønsker oss. Dette handler om små spirende menneskeliv og kommende generasjoner. Både politikere og helsemyndigheter bør vektlegge menneskeverdet når det skal settes grenser for hva teknologien skal kunne brukes til.
Kan det noen gang bli etisk forsvarlig at foreldre skal kunne delta i prosessen med å velge egenskaper som intelligens og utseende hos sitt barn, spør informasjonsansvarlig i Menneskeverd, Maria Victoria Kjølstad Aanje i Aftenposten fredag 21. oktober.