Publisert: 11.10.16 Skrevet av: Ingjerd Våge, Kommunikasjonsrådgiver
Ved hjelp av en enkel blodprøve blir det enda lettere å finne barn med Downs Syndrom.
– Hvorfor vil Bioteknologirådet bruke dyre helsekroner for å gjøre det enda enklere og mer treffsikkert å finne fostre med Downs syndrom? spør Maria Victoria Kjølstad Aanje, informasjonsansvarlig i organisasjonen Menneskeverd.
I høst meldte Bioteknologirådet at de anbefaler NIPT (Non-Invasive Prenatal Testing) som fosterdiagnostikk for gravide over 38 år, eller andre i risikogrupper. Med denne testen kan gravide, med stor sannsynlighet, finne ut om barnet de bærer har trisomi 13, 18 eller 21. Trisomi 21 er mest vanlig og kjent som Downs Syndrom. Selv om man har tatt en NIPT-test, må man likevel ta morkake- eller fostervannsprøve for å vite helt sikkert om barnet har en av de tre trisomiene.
“Trygg” fosterdiagnostikk?
Ingrid Marie Hardang, overlege i medisinsk biokjemi ved Akershus Universitetssykehus mener det sannsynligvis stemmer at NIPT er en mer treffsikker metode for påvisning av trisomi enn dagens metoder. Samtidig understreker hun at det likevel vil være nødvendig å utføre fostervanns- eller morkakeprøve for å bekrefte en mistanke om trisomi. Det er et paradoks at det er trisomi-diagnostikken i seg selv som medfører at fosterliv går tapt, enten man bruker dagens metoder eller NIPT, mener overlegen.
Overlege i medisinsk biokjemi, Ingrid Marie Hardang. Foto: Privat
– Hovedargumentet for å ta i bruk NIPT-blodprøven er at det er en tryggere form for fosterdiagnostikk fordi den har færre falske positive svar og derfor vil føre til at færre går videre med fostervannsprøve. Mange mener derfor at NIPT vil redde liv, sier Hardang og legger til:
– Men når vi vet at testene vil identifisere flere av fostrene med kromosomavvik, og at det allerede er ni av ti kvinner som velger abort dersom de oppdager at barnet de bærer har Downs syndrom, er det grunn til å problematisere begrepet «trygg fosterdiagnostikk», sier overlegen.
Hun forklarer at kjønnstesting allerede er en del av tilbudet i land som har tatt i bruk NIPT, og dermed er abort på grunn av uønsket kjønn ikke lenger en fjern problemstilling. Hardang mener også at man bør ha klare prinsipper for hvilke sykdommer eller tilstander man skal teste for.
– NIPT vil potensielt gi oss tilgang til enormt mye genetisk informasjon, og informasjonen kan bli brukt som grunnlag for selektiv abort på grunn av uønskede egenskaper. Hvem setter grensene for hvilke egenskaper man skal teste for, og hvor settes de? spør Hardang.
Økt sortering
NIPT er i seg selv hverken et gode eller et onde. Det kommer an på hva man bruker testen til. I dag finnes det en NIPT-test hvor man tester blodtypen til barnet. Dette er nyttig hvis mor er rhesus-negativ, da er det nemlig stor fare for at den gravide kan danne antistoffer mot fosterets blod dersom fosteret er rhesuspositivt. Ved bruk av NIPT, som tester for blodtype, kan man undersøke dette, og dermed starte behandling allerede i svangerskapet. Med andre ord en test som er et gode både for mor og barn.
Den testen Bioteknologirådet nå imidlertid vil innføre er en NIPT-test hvor man undersøker om barnet har trisomi 13, 18 eller 21. Det finnes ingen “behandling” for disse trisomiene. I dag tar ni av ti kvinner, som vet at barnet de bærer har Downs Syndrom, abort.
Ekstra helsekroner
Maria Victoria Kjølstad Aanje, informasjonsansvarlig i Menneskeverd stiller seg undrende til at man skal bruke ekstra helsekroner på å finne barn med trisomier. NIPT-testen er dyrere enn dagens tilbud til gravide.
– Blir NIPT-test for trisomier innført, intensiverer vi treffsikkerheten på Downs Syndrom, noe som fører til økt sortering av menneskeliv. Svært mange med Downs Syndrom lever gode liv, sier Aanje.
Vanskelig å avgrense
Hun tror også helsemyndighetene i fremtiden vil få problemer med å avgrense hvilke andre diagnoser man kan undersøke for når nye tester blir utviklet.
– Hvorfor skal man ikke da kunne teste for andre mer alvorlige, arvelige sykdommer? Dersom man utvider testrepertoaret til å inkludere flere tilstander man ikke kan behandle, vil trolig flere fostre med uønskede, arvelige tilstander aborteres, sier hun.
Aanje påpeker også det at det vil bli vanskelig å argumentere mot at ikke alle gravide skal få dette tilbudet etter hvert.
– Det er en myte at bare eldre kvinner får barn med Downs syndrom. Ettersom unge kvinner er mer fertile, er det også denne gruppen som har størst sjanse for å bære på et barn med kromosomfeil. Jeg tror det etterhvert vil være vanskelig å argumentere mot at ikke alle kvinner skal få tilbud om en enkel blodprøve hos fastlegen sin hvis man nå går inn for en mer treffsikker og effektiv sortering av fostre med Downs syndrom hos risikogruppene, sier Aanje.