Promoterer kinofilmen «Et helt halvt år» aktiv dødshjelp?

Den bestselgende romanen ”Et helt halvt år” av Jojo Moyes har premiere i dag på norske kinoer. Nå ønsker Menneskeverd å sette søkelys på eksistensielle problemer som oppstår når mennesker ber om aktiv dødshjelp.

Romanen skildrer en tragisk, men romantisk kjærlighetshistorie mellom bygdejenta Louisa Clark (27) og rikmannen William Traynor (35). I 2007 skulle livet hans forandre seg totalt da han en morgen blir påkjørt av en motorsykkel på vei til jobb og pådrar seg en ryggmargsskade så han blir lam fra halsen og ned. Etter mislykket selvmordsforsøk bestemmer Will seg omsider for å kontakte selvmords-klinikken Dignitas i Sveits.

I et desperat forsøk på å endre sønnens mening, ansetter foreldrene den fargerike og sprudlende hjelpepleieren Louisa, som uvitende om de tragiske omstendighetene, takker ja til et seks måneders vikariat. Man håper hele tiden at Will vil ombestemme seg, til tross for at han lever et svært begrenset liv med mye smerter og plager, men det gjør han altså ikke.

Stimulere til debatt om budskap

”Et helt halvt år” tar opp et viktig tema og kommer trolig til å bli en mye besøkt kinofilm denne sommeren. Den vil etter all sannsynlighet trekke både kvinner og menn til kinosalene. Bare boken har blitt lest av våre seks millioner på verdensbasis. Her i Norge er den lest av over 600 000. Oppskriften for en vellykket kjærlighetsfilm er fulgt til punkt og prikke. Pene mennesker, sorg, kjærlighet, lykke og død. Med andre ord er pathos-faktoren høy. Likevel er det grunn til å sette søkelys på budskapet som ligger som en mørk undertone. For bak den fremskridende kjærlighetsrelasjonen mellom Will og Louisa lurer temaet aktiv dødshjelp. Er det greit å forkle en særdeles vanskelig tematikk med følelsesladde kjærlighetsscener uten at publikum får delta i en refleksjonsrunde?

LES OGSÅ: «Et helt halvt år:» – Luremus-film

Lanserer nettkampanje

Menneskeverd har nå lansert en Facebook-kampanje som heter ”Et helt halvt år” – Er det modig å be om aktiv dødshjelp? Her oppfordrer vi kinogjengere og interesserte til å delta i en viktig debatt om hvordan populærkulturelle filmer som ”Et helt halvt år” bidrar til å forenkle tunge etiske problemstillinger som aktiv dødshjelp. Både funksjonshemmede som gruppe og enkeltindivider, og ikke minst spørsmålet om aktiv dødshjelp fortjener en mer seriøs, balansert og virkelighetsorientert vinkling enn hva denne filmen byr på.

Er det modig å be om aktiv dødshjelp?

Da filmen ble vist på kino forrige uke i Storbritannia, demonsterte organisasjonen ”Not dead yet” utenfor lokalene. De pekte på at filmen signaliserer tydelig at funksjonshemmede kan bli en byrde for samfunnet og at man ikke lenger har noe å leve for, hvis man opplever å bli frarøvet fysiske funksjoner. Under emneknaggen #livebodly har det florert av twitter-meldinger der mange funksjonshemmede har imøtegått budskapet om at det ville vært mer modig av dem å avslutte livet sitt enn å leve det fullt ut. En skriver følgende: ”Is beeing dependent on others really so bad that the only viable solution is death?” Det er tankevekkende tale fra noen som vet hvordan det er å leve med en funksjonsnedsettelse, men som fastholder at livet likevel er meningsfylt og givende.

LES OGSÅ: «Et helt halvt år» får refs: – Aktiv dødshjelp forkledd som en kjærlighetshistorie