Dødshjelp: Som man spør får man svar

Ny undersøkelse om nordmenns holdninger til biomedisinsk-etiske spørsmål viser at måten spørsmålene blir stilt har mye å si for hvordan folk svarer.

Tekst: Maria Victoria Kjølstad Aanje  Foto: iStock illustrasjonsfoto

NOBAS – Norwegian Bioethics Attitude Survey er navnet på en ny norsk undersøkelse som skal måle nordmenns holdninger til ulike bioetiske problemstillinger. Både fosterdiagnostikk, abort, aktiv dødshjelp og assistert befruktning er temaene som er gjenstand for forskningsprosjektet som er drevet av forsker Morten Magelssen, professor Per Nordtvedt ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, og professor Magne Supphellen ved Norges Handelshøyskole.

Formuleringens makt

I tillegg til å tallfeste nordmenns holdninger til bioetiske spørsmål, har forskerne ønsket å se om måten man formulerer spørsmål på er utslagsgivende for hvordan respondentene svarer. Derfor har man delt opp intervjuobjektene i to tilfeldige separate grupper. Disse gruppene fikk hver sine spørreskjemaer der noen av spørsmålene presenterte samme innhold på to ulike måter. Den ene gruppen fikk formuleringer som ”aktiv dødshjelp”, ”legeassistert selvmord”, mens den andre ble presentert et scenario med en alvorlig syk pasient med store lidelser med et påfølgende spørsmål om denne personen skulle ha rett på aktiv dødshjelp.

Funnene viser at språket og formuleringene preger resultatene. Når spørsmålene ble personlige og malte ut historien og lidelsen til en pasient, ble respondentene mer positive og sikre på at aktiv dødshjelp bør være tillatt.

– Dette bør mane til forsiktighet i fortolkning av holdningsundersøkelser – om aktiv dødshjelp spesielt, men også om bioetikk generelt. Vi vil hevde at forskere, journalister og politikere har vært for lite oppmerksomme på slike effekter, konkluderer rapporten.

Generalsekretær i Menneskeverd, Liv Kjersti S. Thoresen, synes dette er et interessant funn i seg selv med tanke på tidligere undersøkelser om aktiv dødshjelp som har fått kritikk for at spørsmålene ikke har vært oppklarende nok.

Liv Kjersti S. Thoresen, generalsekretær i Menneskeverd. Foto: Anders Kjøndal

– Når det gjelder spørsmålet om legeassistert selvmord bør tillates svarer 45 prosent at de er ”svært enig” i dette. Tidligere undersøkelser har vist ulike tall, men generelt er en stor del av befolkningen for praksisen. Undersøkelsen viser tydelig at vi ikke må være naive når vi tolker spørreundersøkelser. Hvordan spørsmålene er formulert, og hvilken sammenheng de kommer i, kan ha stor effekt på hvordan folk svarer. Der man har brukt positive ord om selvmord som for eksempel ”for å unngå store lidelser”, oppgir så mange som 53,2 prosent at de er ”svært enige”. Der ordet ”assistert selvmord” derimot brukes, er kun 37,5 prosent ”svært enige”, sier generalsekretæren.

Hun påpeker at selv om svarprosenten av de som er for aktiv dødshjelp er relativ høy – 73 prosent av de spurte sa seg svært eller litt enig i påstanden ”Legeassistert selvmord bør tillates for personer som har en dødelig sykdom med kort forventet levetid”, må man ta høyde for at de som har sagt at de er ”litt enig” (35,6 prosent) er en gruppe som nødvendigvis ikke er overbevist om at aktiv dødshjelp er et tilbud som bør bli lovlig i Norge.

– Dette er et viktig poeng fordi er man overbevist om at dette ”helsetilbudet” er et gode for syke og døende pasienter, svarer man ”svært enig” og ikke ”litt enig”. At man krysser av i sistnevnte kategori signaliserer tydelig at man har noen betenkeligheter som gjør at man ikke er udelt positiv til en legalisering, sier Thoresen.

Nordmenn er skeptiske til dødshjelp for psykisk syke

Når det gjelder assistert selvmord ved psykisk sykdom konkluderer studien med at så mange som 46 prosent er ”svært uenig” at disse pasientene bør ha rett på aktiv dødshjelp.

– Det er et viktig poeng å trekke frem med tanke på hvilke utviklingstrekk vi ser i Belgia der etter hvert mange med psykiatriske diagnoser får aktiv dødshjelp. Dette reagerer tydeligvis mange nordmenn på, sier hun.

Undersøkelsen viser også at folk er positive til satsing på lindrende behandling. På spørsmålet: ”I stedet for å tillate aktiv dødshjelp, bør vi utvikle og bygge ut tilbudet om lindrende behandling til døende” er 31 prosent ”svært enige” og 25 prosent ”litt enige”.

– Ut av dette kan jeg lese at dersom folk opplever at de får god nok omsorg og pleie den siste tiden, vil ikke aktiv dødshjelp være like aktuelt, konkluderer generalsekretæren som er sykepleier/ jordmor av yrke.

Positiv til obligatorisk rådgivning for abortsøkende

Studien viser at så mange som 58 prosent var positive til at det bør innføres obligatorisk rådgivningssamtale for abortsøkende. Det synes Thoresen er interessant.

– Flere studier viser at kvinner etterlyser mer informasjon ved et abortvalg, og flere med oss har også etterlyst en kvalitetssikring av den informasjonen som kvinner får i dag. Funnene i denne studien viser at folk forstår at dette er et komplekst valg, sier hun.

Fakta om NOBAS-undersøkelsen:

• Totalt ble 22 660 respondenter over 16 år invitert og informert om undersøkelsen via e-post. Deltakelse var frivillig og alle svar anonyme.
• 3 050 utfylte spørreskjema ble registrert, hvilket gir en responsrate på 13,5 prosent.
• Datainnsamlingen ble gjennomført av Respons Analyse i juni 2015
• Prosjektet har tre formål: 1. Å undersøke befolkningens holdninger i viktige bioetiske spørsmål. 2. Å studere holdningsendringer over tid. 3. Å utforske spørsmål knyttet til spørreskjemametodologi