Når tenketid blir kvinnens fiende

KrFs forslag om to refleksjonsdager for kvinner som søker om abort har satt sinnene i kok. På én dag har refleksjonstid blitt skamdager, skriver informasjonsansvarlig i Menneskeverd, Maria Victoria Kjølstad Aanje i et innlegg som nylig sto på trykk i VG.

Ingen skal sette spørsmålstegn ved kvinnens valg. Når abort blir samtaleemne, blir samtalen skarp og viljen til virkelig å lytte til motparten fraværende. Det er bekymringsfullt når retorikken overtar og legger et dekke over det som faktisk er sakens motiv og kjerne.

Formålsparagrafen til abortloven sier klart og tydelig at vi som samfunn bør fremme gode tiltak innenfor etisk veiledning, familieplanlegging og reproduksjon, slik at vi skaper en ansvarsbevisst holdning til disse spørsmålene slik at antall svangerskapsavbrudd blir lavest mulig. Det er her sakens kjerne om refleksjonsdager ligger. Hvorfor er det negativt å ønske at aborttallet reduseres? Å ønske færre svangerskapsavbrudd er ikke ensbetydende med å svekke kvinners rettigheter.

VG skriver på lederplass torsdag 17. mars at forslaget fremstår som ren symbolpolitikk, og at refleksjonstiden KrF forslår, allerede finnes. Det er en sannhet med modifikasjoner. Når det gjelder de kvinnene som først oppsøker sin fastlege får man selvsagt naturlig disse «tenkedagene» ettersom henvisning og ny time skal ordnes. Hos legen skal kvinnen også få informasjon om det valget hun er i ferd med å ta. Både psykiske og fysiske ettervirkninger av inngrepet skal hun informeres om. Det er i alle fall idealet.

Det er likevel et faktum at det er et fåtall kvinner som oppsøker sin fastlege når de ønsker å avslutte et svangerskap. Bare i Oslo og Bærum vet vi at åtte av ti tar direkte kontakt med gynekologisk poliklinikk uten å gå «omveien» om sin fastlege. Muligheten for at kvinnen får veiledning slik at hun kan ta et informert og veloverveid valg blir dermed innskrenket. Beslutningsgrunnlaget svekkes.

Det finnes mange (unge) kvinner som blir uplanlagt gravide og som ikke har bestemt seg før de kommer til fastlegen sin. De trenger tid til samtale og, hold dere fast: tid til refleksjon. Tall fra Amathea kan fortelle at 11 251 gjennomførte konsultasjon med veiledningstjenesten i 2014. Av disse hadde 4 210 personlig fremmøte, og 95 prosent av dem var kvinner.

Vi er opptatt av at informasjonen som gis til kvinner som står i en valgsituasjon skal fylle kravene som loven legger føringer for. Da må vi våge å diskutere tiltak som kan bidra til å oppfylle dette. Studier viser at noen kvinner faktisk etterlyser mer informasjon i kontakt med sykehuset. Det kan ikke være noen ulempe for kvinnen å få utvidet sitt grunnlag for et valg hun skal leve med resten av livet?

Tiden vi bruker for å innhente informasjon og vurdere denne, er verdifull for at avgjørelsen vi tar kjennes trygg. Synd at det er så vanskelig å overføre en slik generell tankegang til tematikken rundt abort. Klarer vi nå å bygge en god samtale rundt dette enn det vi har sett de siste dagene, tror jeg flere vil se at tid ikke trenger å være kvinnens verste fiende.