Er ikke mennesket født fritt, slik menneskerettighetserklæringen hevder?
Tekst: Erling Rimehaug, Vårt Land. Foto: Menneskeverd.
Å kunne velge fritt er en verdi i seg selv. Det er nødvendig for menneskeverdet.
– Menneskerettighetene tar feil. Mennesket er ikke født fritt.
Dette var to av utsagnene fra samtalen om valgfrihet og autonomi som organisasjonen Menneskeverd hadde invitert til på Litteraturhuset i Oslo forrige torsdag.
Organisasjonen arbeider med menneskeverdet særlig knyttet til de sårbare livsfasene rundt fødsel og død, og det var valgfrihetens mulighet og grenser på dette området som dannet rammen for samtalen.
Mål i seg selv
Sveinung Rotevatn, stortingsrepresentant for Venstre og erklært liberalist, åpnet med et sitat fra Henrik Ibsen: «Frihet er den største og høyeste livsbetingelse».
– Frihet er forutsetningen for å få på plass alt det man ellers ønsker seg. Samtidig er frihet et mål i seg selv. Det har en egenverdi, sa Rotevatn.
Frihet henger nøye sammen med autonomi, altså retten og muligheten til å bestemme over sitt eget liv. Mye av debatten kom til å handle om nettopp autonomi.
– Autonomi er knyttet til menneskeverdet. Det er å ha ansvar for eget liv. Å gripe inn i den, kan ødelegge menneskeverdet, sa Rotevatn.
Likevel er det grenser for friheten. Liberalisten viste til Johan Stuart Mills – at min frihet møter sin grense når den kommer i konflikt med andres frihet.
– I vårt samfunn er stadig mer blitt tillatt av det som bare skader deg selv, ikke andre. Det betyr ikke at alt er moralsk riktig. Men det er viktig å skille mellom det som er umoralsk og det som skal forbys. Det bør være et personlig valg å avgjøre hva som er det gode liv, sa Rotevatn. Som politiker ville han ikke påtvinge andre sitt moralsyn.
Les resten av innlegget på Vårt Land sine nettsider.
Teksten stod først på trykk i Vårt Land 26.10.15