Barnelege Trond Markestad ser ingen grunn til å være mer kritisk til at flere norske kvinner som er gravid med tvillinger fjerner ett foster, enn ordinær abort. – En utvikling vi frykter, kontrer professor i barnemedisin.
Kilde: Artikkelen er hentet fra NRK
NRK kunne mandag, 3. februar, fortelle at norske kvinner som er gravide med tvillinger reiser til utlandet for å abortere ett av fostrene. Årsaken er ikke medisinsk, men ofte at kvinnene ikke makter tanken på å bli tvillingmødre.
Barnelege og professor i barnemedisin Trond Markestad ser ikke noe problematisk ved det. Han mener kvinner som er gravide med tvillinger må få lov til å fjerne den ene.
– Vi har tross alt selvbestemt abort frem til tolvte uke, så i prinsippet seg jeg ingen vesentlig forskjell på det å abortere ett foster eller å ta en fullstendig abort, sier barnelege og professor i barnemedisin, Trond Markestad, til NRK.
– Kan føre til et stort press for kvinnen
Professor i barnemedisin ved Universitetet i Oslo, Ola Didrik Saugstad, forteller at fosterreduksjon oppstod på midten av 1980-tallet i forbindelse med at man fikk nye teknikker for å bekjempe barnløshet.
– Prøverørsbefruktning og hormonbehandling førte til at man fikk flere tvillinger og trillinger. På slutten av 1980-tallet fant man ut at ved å abortere ett eller flere av fostrene, kunne man redusere problemer som kan oppstå, blant annet at barna blir født for tidlig, sier Saugstad.
Nå jobber Helsedepartementet med å ta stilling til om kvinner som er gravide med to eller flere friske fostre kan abortere noen, mens de beholder andre. Saugstad oppfordrer regjeringen til et lovforslag som går imot en slik praksis.
– Tvillinger har noe økt risiko for å bli født for tidlig, men hvis begge fostrene er friske er den medisinske prognosen veldig god, sier Saugstad.
– Jeg tror både norske og internasjonale fagmiljøer frykter en utvikling der dette skal gripe om seg. Det er ikke noe medisinsk grunnlag for en slik praksis, sier Saugstad.
Han syns det er viktig at politikerne kommer på banen og har noen meninger, slik at man får på plass noen retningslinjer.
– Dette reiser et stort etisk dilemma. Prosedyren har en relativt høy risiko for spontanabort av det friske barnet. Dessuten kan det utsette kvinnen for et stort press. Det kan bli tøft å ta stilling til slike prosedyrer og spørsmål, og vi vet ikke hvilke langtidsvirkninger dette har på kvinner, sier han.
Les hele artikkelen fra NRK her