Verdivokteren, Bent Høie

I formiddag, 16. oktober, presenterte Erna Solberg sin nye regjering i Stortingets vandrehall. Den påtroppende statsministeren mener at hennes regjeringskabal danner grunnlaget for fire vellykkede år. Helseposten er nå besatt av tidligere helsepolitisk talsmann i Høyre, Bent Høie. Hva sier helseministeren om arbeidet fremover for å styrke vernet av menneskeverdet?

Foto: CF-Wesenberg

Hva er menneskesortering for deg?

– Ordet menneskesortering har en forferdelig historie. I dagens kontekst er truslene mot verdier som likeverd, respekt for liv og toleranse mye mindre. Men mange av dilemmaene og impulsene består, dog i en helt annen skala. I en politisk sammenheng i dag handler sortering om nettopp det ordet betyr: at man kategoriserer mennesker og fostre etter egenskaper, og behandler dem forskjellig ut fra dette. De mest relevante debattene har handlet om hvordan samfunnet tilrettelegger for at fostre med egenskaper som noen ikke ønsker, blir sortert bort før fødsel, og hvordan dette endrer sammensetningen i samfunnet, toleransen for avvik og mulighetene for, og selvforståelsen hos, dem som er annerledes.

Du sa til Vårt Land, 4. juli, at Høyre vil arbeide for å styrke de etiske grensene og hindre at menneskeliv sorteres. Hva vil det bety i praksis?

– Først og fremst handler det om at teknologien går i en utvikling der man kan oppdage stadig flere egenskaper og avvik ved fostre i en tidlig alder. For enkelte sykdommer kan det være et gode, om det også betyr muligheter for behandling, trygghet og tilrettelegging. Teknologien må ikke fremstilles som en fiende her. Men, det er viktig at vi har et lovverk som beskytter oss mot nettopp den sortering jeg beskrev i forrige spørsmål. I Danmark har vi for eksempel lest at 9 av 10 fostre med påvist Turners syndrom, som ikke påvirker mentale fakulteter, blir abortert. Det viser en glidning i hva som anses som avvik å sortere. Jeg har stor forståelse for at mødre og fedre kan oppleve en svært vanskelig situasjon om deres barn får påvist alvorlig sykdom, fysisk eller psykisk utviklingshemming. Jeg stiller meg ikke til doms over dem som føler at det riktige for seg er å avslutte et svangerskap som uansett vil være en forferdelig vanskelig beslutning, men jeg er redd for en utvikling der summen av forståelige avgjørelser skaper forhold i samfunnet vi ikke ønsker. Vi er opptatt av at lovverket er føre var, og setter etiske grenser for teknologien. I Høyres prinsipprogram har vi vedtatt å stå bak denne formuleringen: «Av respekt for menneskeverdet må det settes klare etiske og moralske grenser for å hindre at den teknologiske utviklingen gir uønskede konsekvenser.»

Det har vært en del diskusjon i flere medier om NIPD-blodprøven. Høyre er klare på at dere er mot tidlig ultralyd som et generelt tilbud til alle aldersgrupper. Hvordan vil dere håndtere et evt. forslag som viser seg å være billigere og mer nøyaktig?

– Denne blodprøven alene endrer ikke Høyres syn på at tidlig ultralyd er en gal prioritering i helsevesenet. Det må også sies at vår begrunnelse for dette skyldes flere ting: at det ikke er påvist noen helsegevinst for mor og barn, selv om Kunnskapssenterets rapporter og drøftelsen av disse i innstillingen til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, dessverre konkluderte i en annen retning, likevel. I tillegg har vi ment at dette er en gal helseøkonomisk prioritering. Dernest har vi vært klare på at om dette tiltaket, en tidlig ultralydundersøkelse, som kun har som effekt å oppdage avvik hos fosteret av typen Downs syndrom, ikke er noe vi vil støtte av etiske grunner. I vårt prinsipprogram slår Høyre fast at «sortering av menneskelig liv ut fra egenskaper ikke skal forekomme». Det gjør at vi vil være skeptiske til også andre tester som er ment å kunne legge til rette for dette.

Hvis en slik blodprøve får gjennomslag, er det mange som frykter at mennesker med Downs vil bli utryddet. Hva tenker du om det?

– Jeg tror det er reelt at tidligere oppdagelse og mer presis oppdagelse av Downs syndrom, vil lede til at flere avslutter sitt svangerskap. Som jeg sa over, å avslutte et svangerskap er en tøff og vanskelig avgjørelse for en kvinne, og en eventuell partner. Derfor tror jeg ikke at ord som «utryddet» er heldig å bruke, ikke minst fordi det også henspeiler på sorteringstenkningens verste historie – og bygger en lite verdig likevekt. I dag står vi ikke ovenfor noen bevisst sortering, men et samfunn som utvikler seg gradvis i retning av å tilrettelegge for mekanismer som bidrar til sortering. Det er nettopp fordi at dette ikke er noen ønsket utvikling, at jeg tror det er viktig å få en økt etisk bevissthet rundt dette og jobbe mot et godt regelverk rundt bioteknologi og verdiene som skal styre bruk av denne.

 Hva mener du er forskjellen på syndrom og egenskap?

– Jeg vet ikke om jeg synes den begrepsmessige diskusjonen her er relevant i en politisk sammenheng. Jeg mener at slik vi har diskutert dette politisk, har begrepet egenskaper vært det mest relevante – fordi det ikke er syndromer i seg selv, men eventuelle begrensninger og egenskaper som påvirkes av dette som er grunnlag for diskusjonen av annerledeshet.

 Heidi Lunde, kjent som bloggeren VamPus uttalte følgende i kronikken, ”Et fattigere samfunn uten Downs?”: ”En ny test bidrar nå til at vi får mindre risiko knyttet til metoden og økt sikkerhet når det gjelder testresultatet. Men det fører oss ikke nærmere en utrydding av Downs syndrom. Dessverre.” Når man tydeligvis har ulik oppfattelse av hva Downs er, i hvilken grad kan vi være trygge på at Høyre vil jobbe mot et sorteringssamfunn?

– Jeg tror man skal være forberedt på og forståelsesfulle for at det i saker som angår store etiske dilemmaer som dette, vil være elementer av uenighet innad i en partiorganisasjon som favner så bredt som Høyre. Det skal vi respektere, og heller ta debattene om etikk, verdier og praktiske konsekvenser på en åpen og ærlig måte. Høyres linje i dette har imidlertid vært en annen enn det som refereres i spørsmålet. Høyres prinsipprogram slår, som nevnt, tydelig fast følgende: «Alle mennesker er like mye verd, Høyre mener derfor at sortering av menneskelig liv ut fra egenskaper ikke skal forekomme.» Dette er prinsipprogrammet vårt, og et syn partiet står støtt på.

Som helseminister, hva vil du gjøre for å lette hverdagen til foreldre som får et barn med en funksjonshemming?

– Jeg er glad for dette spørsmålet, for det er noe som altfor sjeldent diskuteres i lys av problematikken over. I stedet for å fokusere på belastningen ved å få et funksjons- eller utviklingshemmet barn, bør man i større grad diskutere hvordan vi kan legge til rette for at familier som bærer frem slike barn får et godt tilbud. Det er bred politisk enighet om at ordningene som skal hjelpe foreldre med funksjonshemmede barn ikke er gode nok. Derfor satte regjeringen ned et utvalg med mandat til å gjennomgå dagens ordninger – spesielt omsorgslønn og pleiepenger, og foreslå hvordan disse kunne organiseres mer hensiktsmessig. Kaasa-utvalget leverte sin NOU i slutten av 2011, men er fortsatt ikke fulgt opp av regjeringen. Høyre har etterlyst en helhetlig reform av dette feltet i snart to år, men NOU-en som skulle danne grunnlaget for en slik reform ser altså ut til å ha havnet i en skuff i Helsedepartementet. Det er skuffende at det har tatt så lang tid. Derfor vil Høyre ta opp igjen dette viktige arbeidet. Foreldre til funksjonshemmede barn – og ikke minst barna selv – har ventet lenge nok.

Liste over Norges helseministre:

• Werner Christie – Ap –  1992-1995
• Gudmund Hernes – Ap – 1995-1997
• Dagfinn Høybråten – KrF – 1997-2000
• Tore Tønne – Ap – 2000-2001
• Dagfinn Høybråten – KrF – 2001-2004
• Ansgar Gabrielsen – H – 2004-2005
• Sylvia Brustad – Ap – 2005-2008
• Bjarne H. Hanssen – Ap – 2008-2009
• Anne-Grethe Strøm-Erichsen – Ap – 2009-2012
• Jonas Gahr Støre – Ap – 2012-2013
• Bent Høie – H – 2013-