Dødsfarlig reklame om aktiv dødshjelp

I dagens papirutgave av VG (18.09) har Menneskeverd et innlegg mot aktiv dødshjelp på debattsidene, «Si det».

Faksimile av VGs debattsider, 18. september.

I godt selskap

Overlege og samfunnsdebattanten, Morten Horn, har på samme side en større kronikk som omhandler dødstemaet og er myntet på reportasjen «Bestilte sin egen død», som ble publisert i magasinet VG-helg på lørdag. Både Horns kronikk og vårt innlegg problematiserer konsekvensene som følger i kjølvannet av en legalisering av legeassistert selvmord og ser kritisk på medienes rolle i å formidle slike historier uten tydeligere å synliggjøre motforestillinger eller alternative utveier. Døden kan ikke bli stående som eneste svar på menneskers ensomhet og smerte.

Innlegget: Dødsfarlig reklame

I helgens utgave av magasinet VG-helg, skriver VG om danske Kjeld Rasmussen som drar til Sveits for å avslutte sitt eget liv. Vi møter en alvorlig syk person med smerter som tar morfin-preparater hver åttende time. Til tross for at smerter er oppgitt som årsak til Kjelds valg, får man også inntrykk av at valget bunner i ensomhet. Ensomhet og mangel på familie og relasjoner er en av hovedgrunnene til legeassistert selvmord, viser forskning fra Oregon (2008). Dette gjør artikkelen både trist og skremmende.

Føre-var?

Reportasjen gir også et inntrykk av at Kjelds skjebnesvangre valg er et føre-var valg når han sier følgende i reportasjen: ”Det er en sjelden sykdom. Ingen tilfeller er like. Men mine siste år blir ikke gode.” Dette sammenfaller med forskningsresultater fra den overnevnte studien, der det fremkommer at en av de største grunnene til å ønske dødshjelp var fryktet tap av livskvalitet. At frykt for en dårligere fremtid skal være en av årsakene for å få hjelp til å avslutte sitt eget liv, er urovekkende og tærer på forståelsen av menneskets iboende verdi.

Andre stemmer?

Vi reagerer på at VGs reportasje fremstår som en reklame for legeassistert selvmord. Dette blir forsterket når det også er en skjevhet i hvilke eksterne stemmer som får uttale seg i reportasjen. Det er bare lederen for Retten til en verdig død, Ole Peder Kjeldstadli, som uttaler seg i selve reportasjen. Ingen andre. Selv om Husebø får en liten spalte, mener vi det er kritikkverdig å profittere omstridt dødshjelp uten at det kommer frem tydeligere motforestillinger.

Selv om magasinredaktøren begrunner VGs publisering av artikkelen med at aktiv dødshjelp diskuteres i den norske offentligheten, har jeg vanskeligheter med redaktørens plassering av reportasjen. Det hjelper lite å tilsløre teksten med offentlig debatt og meningsutveksling når dette rett og slett omhandler et bestilt selvmord og i tillegg kan fungere som reklame for det. Når dette per dags dato er forbudt i Norge, er det desto verre å fungere som et mikrofonstativ for en slik praksis.

VVP

I pressens etiske regelverk, Vær varsom-plakatens punkt 4.9, står det tydelig at man skal være varsom med å omtale selvmord og selvmordforsøk. Det står også at man skal unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger. Vi vet at det er mange ensomme personer rundt om i landet vårt i dag. Dette gjelder også unge personer, ikke bare de eldre. Da Kjelds handling klart kan defineres som et selvmord, dog assistert – er vår bekymring at en slik reportasje kan bidra til en skråplaneffekt som mediene og VG igjen er ansvarlige for.

Farlig reklame

Pressen har et samfunnsansvar de har forpliktet seg til. Med Vær varsom-plakaten som navigatør skal de jobbe for å beskytte enkeltpersoner mot skadelig publisitet og sørge for at mennesker ikke påføres unødig lidelse. Her skjer det stikk motsatte. Det er fare for at folk kan ledes inn i sin egen død.

Tematikken rundt ensomhet er viktig å sette fokus på. Vi oppfordrer derfor VG til heller å løfte frem alternative muligheter for personer som har det slik som Kjeld, og ikke bare stilltiende ta oss med på en reise som ender i personlig tragedie.