Fremskrittspartiet sier ja til aktiv dødshjelp i Norge.
Forslaget har vært en del av partiets prinsipprogram siden 2009. Da som nå vil ikke forslaget bli inkludert i deres handlingsprogram. FrPs ungdomsparti har vært pådriver i saken. FpU-leder Himanshu Gulati påpeker at de har utelatt punktet i handlingsprogrammet og at aktiv dødshjelp således ikke blir en kampsak. Partileder Siv Jensen stemte selv for forslaget på landsmøtet i 2009.
FrP vil ha med seg dødshjelp-prinsipp inn i ny periode, men forsikrer om at de ikke skal gjøre alvor ut av det. Det er i beste fall forvirrende. At et parti med potensiell regjeringsmakt kan programfeste et så alvorlig vedtak uten å redegjøre for ytterligere argumentasjon, er urovekkende. Selv om det i denne omgang ikke dreier seg om praktisk politikk.
Begrepsforvirret landsmøte
Dødshjelp-debatten viser ofte symptomer på begrepsforvirring. Det er stor forskjell på det å ta liv og det å la dø. I Norge er det tillatt å begrense den livsforlengende behandlingen, slik at pasienten kan få dø en naturlig død. Dette er ikke aktiv dødshjelp, men å «la dø». Aktiv dødshjelp derimot er «en leges tilsiktede drap på en pasient ved å injisere medikamenter, på personens frivillige og kompetente forespørsel». Legen gir da personen en injeksjon som hemmer pusten og stopper hjertet. Legeassistert selvmord handler om at legen skaffer til veie piller som personen inntar selv. Begrepsforvirringen kom til syne da FrP stemte over forslaget på landsmøtet i 2009. Flere gikk opp på talerstolen og meldte om at en del representanter ikke var klar over hva det ble stemt over (Verdens Gang 17.08.09).
Dødshjelp ved livstrøtthet
Diskuteres dødshjelp må også grensene for dødshjelp diskuteres. Gjelder det kun i tilfeller av alvorlig sykdom hos eldre? FrP understreker at det kun dreier seg om ”svært syke nordmenn”. Men partiet må ta inn over seg at om det åpnes opp for aktiv dødshjelp kan det forårsake utglidning av en nydannet ”restriktiv lov”. Som i Nederland. Der er nå aldersgrensen satt ved 12 år. Det er ikke lenger et krav om fysisk sykdom – aktiv dødshjelp innvilges også ved psykisk sykdom og livstrøtthet.
Frykter tap av verdighet
Det viser seg at en eksistensiell smerte og opplevelsen av å være til byrde kan være hovedårsaken til at mennesker ønsker dødshjelp, ikke smerte. I statistikk fra Oregon (2008), som har legalisert dødshjelp, oppgir personer at dødshjelp-ønsket bunner i andre årsaker enn smerte. ”Tap av selvstendighet(95 prosent)”, ”tap av verdighet(92 prosent)” og ”fryktet tap av livskvalitet (92 prosent)”, var største årsak til dødsønskene. Av de mange som har fått aktiv dødshjelp i Nederland, er det veldokumentert at de færreste begrunnet sitt dødsønske med fysiske smerter. Stein Husebø driver Verdighetssenteret i Bergen. Han sier følgende:
– Min opplevelse er at langt over 90 prosent egentlig har bedt om hjelp til å leve, og at de har testet meg for å se om de betyr noe for meg og om de fortsatt har en verdi.
Plikt til å drepe
Undersøkelser viser at yrkesgruppene som står nærmest pasienten rommer flest motstandere av aktiv dødshjelp. Eksempelvis er mange jurister for dødshjelp, mens motstanden i legestanden er stor. Helsevesenets oppgave er å redde liv, ikke å avslutte liv. Det er en trygghet at norske leger er tydelig imot aktiv dødshjelp. Etiske regler for leger sier at «legen skal helbrede, lindre og trøste( § 1) » – ikke drepe. Noen sin rett til å dø, bli legens plikt til å drepe.
Er det uverdig for et menneske å ha sykdom og lidelse? Ingen vil oppleve lidelse, men det er en del av livet og det kan lindres. Aktiv dødshjelp er et iskaldt signal å sende til mennesker på sitt svakeste. Hvordan vi tar vare på våre syke og svake sier mye om oss som samfunn. Frykten for tap av verdighet er for mange den største plage. Vi oppfordrer FrP til å heller jobbe for en styrket ivaretakelse av mennesker ved livets slutt. Der omsorg og smertelindring er mangelvare, må det jobbes for å bedre kvaliteten, heller enn å kapitulere med å ta livet av pasienten.
Liv Kjersti S. Thoresen, leder i Menneskeverd
Saken er også publisert på nyemeninger.no og verdidebatt.no