Forskning og teknologi muliggjør det som tidligere var umulig og setter oss i nye etiske dilemmaer og situasjoner. Hva er etisk diskuterbart ved ulik type forskning?
Det kan være vanskelig å henge med i svingene. Morten Magelssen og Live Husan sitter i Faglig Etisk Utvalg og er trolig utstyrt med gode kompass i bioteknologiens noe ulendte terreng.
Moderne bioteknologi gir stadig flere muligheter for barnløse par til å få barn (IVF). Hva slags etiske problemstillinger finnes det ved kunstig befruktning?
Morten: Ved prøverørsbefruktning (IVF) slik det praktiseres i dag, lages det flere befruktede egg enn det blir satt inn i livmoren. Disse «overtallige» eggene blir enten destruert, eller nedfrosset med det formål å bruke dem i senere prøverørs-prosesser. Hvis befruktede egg har menneskeverd, er det moralsk problematisk både at befruktede egg destrueres, og at de nedfryses og går en usikker fremtid i-møte.
Forplantningen løsrives fra ekteskapet/forpliktende samliv. Det gjør at vi står i fare for å få større distanse til det spirende livet/barnet, og kan akseptere at det behandles på måter vi ellers ikke ville akseptert. Kjøp og salg av liv, som ved surrogati, for eksempel.
Live: Kunstig befruktning er for mange en gave. Det er mange som av ulike grunner har problemer med å få barn. Men jeg synes det er viktig at vi forutsetter at det foregår innenfor forsvarlige rammer, og jeg synes det er problematisk når befruktede egg ødelegges. Temaet reiser en del grunnleggende spørsmål: Hva er et barn? Kan man forvente assistanse fra helsevesenet for å få barn?
De viktigste etiske problemene ved kunstig befruktning er kanskje det at prosessen kan innebære at befruktede egg ødelegges, eller går til spille, ved utvikling av metoden og opplæring av personell. I tillegg kommer alle utfordringene med sæddonasjon, eggdonasjon, hvem som skal få, surrogati, seleksjon, blant annet.
Surrogati er en stor debatt om dagen. Kan du si litt om det?
Morten: Det er store etiske, eksistensielle og emosjonelle utfordringer og kostnader ved surrogati. For det første er det etter min mening uakseptabelt at kvinnen og hennes livmor brukes til å «produsere» et barn. Det gjelder enten kvinnen betales for tjenesten eller ikke, og uansett i hvilken grad hun gjør det frivillig eller om fattigdom eller annet tvinger henne. Det handler om store fysiske og mentale belastninger, risiko for både kvinnens og barnets liv og helse, det handler om emosjonelle og fysiologiske bånd.
Disse spørsmålene illustrerer etter min mening godt hvorfor surrogati er så problematisk:
Hvem er mor? Barnet kan ha inntil tre mødre: en biologisk (hun som føder), en genetisk (hun som donerte egget) og en sosial og juridisk mor (hun som ønsker barnet). Hvordan opplever de involverte kvinnene situasjonen? Hva skjer dersom surrogatmor ønsker å beholde barnet? Hvilke rettigheter har surrogatmor dersom hun angrer på avtalen før hun har gitt fra seg barnet?
Dersom kvinnens følelsesmessige tilknytning til barnet hun bærer på blir for sterk. Kan noen kreve at hun gir det fra seg?
Hvorfor tror du at stadig flere henvender seg til sædbanker, og noen også med kriterier om hvordan barnet skal se ut? Designerbabyer er omdiskutert i denne sammenhengen.
Morten: Sædbankene brukes av mange lesbiske par, og av mange enslige kvinner, for eksempel den danske Stork-klinikken, der hele 800 norske kvinner behandles årlig.
Live: Det blir stadig vanligere å anse sædbanker som et alternativ, flere ser på det som en grei løsning når de ønsker seg barn, men ikke har en mann å få barn med. Det er vel ofte slik at jo flere som gjør en ting, jo flere ser alternativet og bruker det. Det er ikke mange som problematiserer dette i offentligheten, og mange opplever nok mest støtte, og få etiske motforestillinger. Når en først skal velge seg en far, dvs sæd, ved en klinikk, blir det vel enkelt å sette en rekke kriterier for barnets utseende. Det er ofte det som er problemet ved disse spørsmålene, det ene bringer med seg det andre. Hvis det er greit, hvorfor er ikke dette greit? Hvis dette er teknisk mulig, hvorfor skal vi ikke benytte oss av muligheten?
EU-domstolen har vedtatt å trekke tilbake patenter forskere har fått for å forske på menneskeembryoer. Hvorfor får ikke lenger forskere lov til å benytte små liv på 1-5 dagers-stadiet i forskningen sin?
Morten: Forskerne vil gjerne benytte embryonale stamceller, som utvinnes fra embryoer på tidlig stadium. Problemet er at når man trekker ut disse cellene, dør embryoet. Det er ingen måte å få ekte embryonale stamceller på annet enn ved å drepe embryoene (men det er metoder «på trappene» som kan gi oss celler som ligner veldig på de embryonale stamcellene, og som – kanskje – er etisk uproblematiske). Hvis det fantes en etisk uproblematisk måte å framskaffe embryonale stamceller til forskning på, ville slik forskning kunne støttes helhjertet av alle – den ville ikke være omstridt. Stridsspørsmålet er derfor om det kan forsvares å destruere et spirende menneskeliv til nytte for andre.
Hvordan vil samfunnet vårt se ut om 20 år om vi tok i bruk all tilgjengelig og snart tilgjengelig bioteknologi?
Morten: Jeg tror ikke samfunnet kommer til å ta i bruk alle metoder som blir teknisk mulige – vi kommer til å avvise noe, etter kontinuerlig og opphetet offentlig debatt. Men hvis jeg likevel skal bli lokket ut på glattisen, vil jeg si at metoder for analyser av fritt foster-DNA i mors blod trolig vil utvikles videre, slik at man ved en enkel blodprøve av mor svært tidlig i graviditeten kan få masse informasjon om fosterets gener. Resultatet vil nok bli en masse tidlige aborter av barn med genetisk disposisjon for både alvorlige og mindre alvorlige sykdommer. Jeg tror svært få foreldre vil velge abort pga. helt overfladiske ting som «feil» utseende eller lignende.
Live: Mange vil nok kreve å få hjelp til å sikre at de får friske barn, uten sykdom eller ulike mangler. Når gentesting og gentknonologien gir enda lettere tilgang på informasjon på fosterstadiet, er mulighetene mange. Det som er sikkert, er at dette viser behovet for en tydeligere gjennomtenkning av vårt syn på foreldreskap, morskap og farskap, og synet på barn. Det vil øke mulighetene for gode veivalg i grunnleggende spørsmål.
Blir det en risikosport å få barn på den naturlige måten i fremtiden? Kommer befruktningen til å foregå i (petri)skåler hvor menneskefrøene testes møysommelig for sykdom og avvik?
Morten: I fremtiden kan man kanskje sykdomsteste til en slik grad at risikoen knyttet til genetiske sykdommer blir langt lavere, men det vil jo fortsatt finnes ikke-genetiske sykdommer, som ryggmargsbrokk, cerebral parese grunnet infeksjoner i mors liv, skader ved fødselen, etc.
Live: Jeg håper ikke det. De tekniske mulighetene vil være der, men jeg tror mange av oss kommer til å fortsette å ønske å beholde dette som noe naturlig. Men det kommer til å bli krevende.
Sorteringssamfunnet er et ord mang en munn har tatt i bruk den siste tiden. Hva menes med det, og hvilke områder berøres?
Morten: Jo mer vi tillater og gjør bruk av metoder for sortering av ufødt liv, jo mer har vi et sorteringssamfunn. «Vanlig» selvbestemt abort er ikke sortering, men selektiv abort, som utføres fordi fosteret har en spesiell sykdom eller tilstand, er sortering. Det er uetisk og innebærer etter min oppfatning i de fleste tilfeller en fornektelse av alle menneskers likeverd.
Live: Det handler i stor grad om hva slags samfunn vi ønsker oss, hva det skal være rom for i samfunnet. I det siste har særlig debatten om tidlig ultralyd og downs syndrom aktualisert spørsmålet om sortering. Internasjonalt er et aktuelt spørsmål også kjønnsseleksjon, altså om man skal kunne sortere ut jenter når en ønsker seg guttebabyer.
Blir vi så fascinerte av hva vitenskapen kan utrette at vi ser gjennom fingrene med mye kontroversiell forskning? Er det store forskjeller i Norge og i resten av Europa?
Morten: Ja, det blir vi! De fleste vestlige land er enda mer bergtatt av forskernes skjønnmaling av teknologiens fremtidige muligheter enn det vi er i Norge. KrF og et knippe andre ansvarlige politikere har bremset frislippet i reguleringen av denne forskningen her i Norge. Det er et problem at for etikkforskere er det minste motstands vei, og attpåtil gjerne veien til mer finansiering av egen forskning, det å gå god for at den kontroversielle forskningen er etisk akseptabel.
Live: Det er krevende å huske å løfte blikket, prøve å se rekkevidden av alle de etiske utfordringene. Utviklingen går raskt, og mulighetene er så store, mens konsekvensene er vanskelige å få oversikt over. Jeg tror ikke at vi alltid klarer å henge med, i det å la etikken ligge foran teknikken. Men det er helt nødvendig at den etiske og moralske bevisstheten følger med den teknologiske utviklingen, eller helst ligger litt foran. Her gjør blant andre Menneskeverd en veldig viktig jobb.
Forskning kan redde liv, men forskning kan også forme og eliminere liv. Tror du dette er noe som mannen i gata bekymrer seg for?
Morten: Jeg tror det er lite kunnskap om dette. Samtidig må vi erkjenne at det også er en del folk som har tenkt igjennom de aktuelle temaene, slik som det tidlige menneskelivets verdi, og så kommet til den konklusjon at det IKKE er verneverdig. Dessuten, tidlig menneskeliv ligner ikke mye på fødte mennesker (de tidligste stadiene er jo ikke en-gang synlige med det blotte øye), så det er ikke rart at en intuisjon som er nærliggende for oss er at de heller ikke bør regnes som mennesker. Det er først når vi undersøker det tidlige menneskelivet nærmere, at vi blir ledet til den konklusjon at det faktisk er et menneske, og med samme moralske verdi som oss.
Live: Jeg tror det er et problem at det er litt for lite bevissthet og refleksjon i det norske samfunnet. Det er utfordrende å huske på det større bildet: Hva slags menneskesyn ønsker vi at skal være styrende for denne teknologien, og hva bør være følgene av dette menneskesynet?
0 Comments on "Bioteknofobi eller sunn skepsis?"