– Å innføre tidlig ultralyd medfører liten helsegevinst, mener generalsekretær Liv Kjersti Skjeggestad. Søndag 27. februar hadde Menneskeverd innlegg på trykk i VG under overskriften «Liten helsegevinst».

L es innlegget her 

(eller du kan også lese det nedenfor)

Liten helsegevinst

Arbeiderpartiet har i flere uker hatt fokus på at tidlig ultralyd må bli et tilbud til alle gravide, med argumentasjonen at det vil gi helsegevinst og ikke minst rettferdighet for alle.

Det høres bra ut, men hvilken helsegevinst mener Arbeiderpartiet at vi oppnår? Det store spørsmålet er om man redder flere barn med å innføre ultralyd i uke 12. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten slår fast at tidlig ultralyd er en dårlig markør for å diagnostisere blant annet hjertefeil.

Nye undersøkelser

De fleste funn så tidlig er uriktige (falske positive) og må følges opp av nye undersøkelser. Dette øker angst, og selv i tilfeller hvor hjertefeilen avkreftes senere, er angstnivået høyere i resten av svangerskapet. Flere undersøkelser gir ikke nødvendigvis økt trygghet.

Dersom myndighetene skal innføre nye undersøkelser, bør dette ha en positiv helsegevinst. Argumentet om at det er diskriminerende at ikke alle gravide får tilgang til tidlig ultralyd, holder ikke. Vi kan alle kjøpe oss ulike helsetjenester av private aktører. Men anses det som unyttig og unødvendig må vi betale kostnadene selv. Det er en stor forskjell på muligheten til å kjøpe seg en undersøkelse, til det at staten sier denne undersøkelsen er så viktig at dette skal vi alle være med på å finansiere.

Som jordmor er jeg opptatt av de Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Der står det at dersom man skal innføre en undersøkelse til en stor del av befolkningen, bør det følge WHOs internasjonale retningslinjer for screening. Her sies det at tilstanden/sykdommen bør være et alvorlig helseproblem og at det bør foreligge en godkjent behandling for pasienter med sykdommen.

Kunnskapssenteret har konkludert med at tidlig ultralyd, med såkalt nakkeoppklaring, er en dårlig markør for hjertefeil, men den er derimot veldig god på å finne kromosomavvik som Downs syndrom. Erfaringen fra Danmark viser at jo tidligere vi leter og jo mer vi leter, jo færre barn får se dagens lys. Danmark innførte tidlig ultralyd som et tilbud til landets gravide i 12. svangerskapsuke i 2004. Året etter ble tallet på barn født med Down syndrom i Danmark nesten halvert fra 61 til 32.

Marte Wexelsen Goksøyr, som selv har Downs syndrom, meldte seg på i debatten om hvorvidt tidlig ultralyd bør bli et tilbud til landets gravide. Hun skriver så frimodig og flott i VG, der hun spør Jens Stoltenberg om mennesker som henne ikke har rett til å leve. Vi deler dessverre hennes bekymring. Allerede i dag velger 85 prosent av landets gravide abort ved påvisning av Downs syndrom. I abortstatistikken kan vi se at denne utviklingen er økende.

Inkluderende samfunn

Det er interessant hvorfor det har vakt oppsikt at Marte Wexelsen Goksøyr fikk møte statsministeren i Stortingets vandrehall. Hun må da virkelig kunne få tale sin egen sak. Jeg velger å tro vår statsminister når han sier han ønsker et inkluderende samfunn med plass til alle. Utfordringen er hvordan dette kommer til uttrykk i praktisk politikk?

Liv Kjersti Skjeggestad

Generalsekretær, Menneskeverd